Ett år uten dødsulykker på Vegvesen-anleggene

Statens vegvesen har vært spart for arbeidsulykker med dødelig utgang siden august i fjor.

Den siste ulykken skjedde 3. august i fjor da en dykker omkom på arbeid med Tverlandsbrua i Bodø.

- Vi har en nullvisjon om at ingen skal miste livet på våre anlegg, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. De tidligere årene har det vært tre til fem dødsulykker på Vegvesenets anlegg, men det er uvisst hvor lenge siden det har vært en like lang periode hvor det ikke har gått menneskeliv på norske veiprosjekt.

Målrettet arbeid

- Jeg er veldig glad for at vi har unngått dødsulykker siste år, samtidig som det naturligvis er sånn det skal være, sier vegdirektøren til Byggeindustrien.

– Det er vanskelig å si et det eller det tiltaket har gitt følgende effekt. Det har vært sterk oppmerksomhet rundt dette hos oss, og dessuten et veldig godt bransjesamarbeid hvor mange aktører har stått sammen. Det er summen av dette jeg håper har gitt noen effekter, legger han til.

Gustavsen understreker at det selvfølgelig er helt konkrete tiltak som er gjennomført, og trekker blant annet frem; samhandlingsprosesser, ledelsesoppfølging, nye prosedyrer for stans ved farlig arbeid, skjerpede standardkontrakter for godkjenning av kontraktspartnere, gjennomgang av tidligere dødsulykker, kun to underleverandørledd samt økt fokus på risikovurdering.

– Dessuten har vi innført skjerpede krav for bruk av verneutstyr. Selv om det for eksempel ikke er så mange som dør av øyeskader, så er tiltak som bruk av vernebriller med på å sette fokus på HMS. Jeg tror nettopp holdninger og kultur er veldig viktig i dette arbeidet, sier han.

Hever kompetansen

De siste årene har stadig flere store utenlandske entreprenører vunnet norske veikontrakter, og vegdirektøren er klar på at disse også bidrar til den gode trenden.

– Mitt inntrykk generelt sett er at de driver godt HMS-arbeid på sine prosjekt. Jeg tror også at vi på noen punkter har noe å lære av dem, mener Gustavsen.

Han peker blant annet på sveitsiske Marti som på sin del av Ryfast-prosjektet har innført en spesiell elektronisk adgangskontroll – som gjør at de hele tiden har kontroll på hvor arbeiderne befinner seg, og at de bruker transportbånd til å ta ut masse fra tunnelen. Litt andre løsninger enn det som har vært vanlig i Norge, men som er med på å heve HMS-kompetansen.

– Nå har det gått en periode på ett år, og jeg håper inderlig at det vedvarer. Mange tiltak har virket og vil fortsette å virke, men dette er ikke en kamp som er vunnet en gang for alle. Vi må virkelig stå på med ledelsesfokus og oppmerksomhet på god HMS-kultur, avslutter Gustavsen.