Hvor vil vi bo?

Mange nordmenn har en drøm om å overta et lite småbruk på landet og leve et stille og rolig liv sammen med familien. Disse drømmene stemmer heller dårlig overens med virkelighetsbildet i dagens Norge.

Det er ytterst få som gjør virkelighet ut av småbruksdrømmen. Praktiske forhold gjør for de fleste dette umulig å gjennomføre. Forst og fremst fordi det ikke er så enkelt å skaffe en passende jobb til to personer.

En fersk undersøkelse som er gjennomført for Nationen viser at 29 prosent av de spurte har småbyen som drømmebosted, så følger tettbebygd strøk med 25 prosent og storbyen med 24 prosent. I samme undersøkelse er det også slik at 16 prosent ønsker å bo på småbruk.

Det er derfor mange som har både småby, tettbebygd strøk og småbruk høyt på ønskelista. Men det er jo ikke alltid slik at folk følger drømmene.

I Norge er det blitt slik at utdanningsnivået har skutt i vært og veldig mange har universitets- eller høyskoleutdanninger. På mange måter kan vi si at småsamfunnet taper på denne utviklingen. Det er en gang slik at de fleste opplever at de mest attraktive jobbene er å finne i de større byene. Dette kombinert med alle mulighetene storbylivet gir, gjør at veldig mange nå dras mot de store byene, og det viser seg at mange vil helst bo så nærme sentrum som praktisk mulig. Urbaniseringen pågår for fullt i Norge, selv om dette kanskje ikke ser ut til å være drømmebildet for mange. Det er kanskje derfor vi er blitt et så utpreget hyttefolk – drømmen om å kunne spasere fra dørstokken og rett ut i naturen.

Vi vil også i stadig økende grad se et mønster der mange jobber i de store byene og bosetter i nabokommunene, men også enda lenger unna.

Økende prispress på sentrumsnære boliger og bedre pendlemuligheter vil gjøre byene rundt storbyene enda mer populære. Dette vil vi også se for byene og tettstedene som tidligere ikke ble regnet som mulig å bo i om man ønsket jobb i storbyen.

Taperne blir de med for lang vei til de større byene og de med dårlig kollektivtilbud.

Man vi alltid finne de som ønsker å snu om på livet og leve rolig for seg selv, men det er ikke mange som vil gjennomføre dette i praksis. Dragningen mot sentrum vil fortsette med uforminsket kraft, og det er viktig at samfunnet følger opp denne utviklingen med utbyggingen av infrastruktur. Ikke minst er det avgjørende at politikerne tenker langsiktig og bygger opp effektive kollektivknutepunkter hvor de store utbyggingene skal finne sted.