Samfunnsnyttige overskuddsmasser fra E6 Ranheim - Værnes

Reguleringsplan for E6 med doble tunnelløp og fire felt mellom Trondheim og Stjørdal er under arbeid, og mange viktige avklaringer er gjort i løpet av første halvår i 2014. Hvordan overskuddsmassene skal brukes er en del av reguleringsplanarbeidet, melder vegvesen.no.

God samfunnsnytte og kortreist massehåndtering

Samfunnsnyttig bruk av overskuddsmasser prioriteres i planprosjektet. Kortreist massetransport og få omlastninger er prosjektets virkemiddel for å bistå til målsettinger fra Trondheim kommunes energi- og klimahandlingsplan om at klimagassutslippet innen år 2050 skal være redusert med 70-90 % i forhold til 1991- nivå.

Det meldte seg mange interessenter til overskuddsmasser da vi søkte etter mottakere tidligere i år. Det er foreløpig anslått til 800 000 anbrakte kubikkmeter.

- Ut fra kriterier om kortreist og samfunnsviktige formål kan det se ut som om overskuddet av tunnelsteinen hovedsakelig kan bli benyttet til utvidelse av flyplassen og nye lokalveger i Malvik kommune, blant annet kommunal veg mellom Hommelvik og Sveberg, sier Harald Inge Johnsen i Statens vegvesen som er ansvarlig for massehåndteringa.

En liten del av steinen kan også bli brukt til ny fugleøy som utvidelse av friområdet på Munkholmen i Trondheim. Dette er et pilotprosjekt som Samferdselsdepartementet har prioritert for rehabilitering av sjøfuglhabitater i Trondheimsfjorden. Tap av habitat (levested) er en vanlig årsak til at arter dør ut.

Gjenvinner dyrkajord

Veganlegget vil også gi overskudd av løsmasser som grus, leire, stubber og røtter. Grunneiere langs strekningen har sammen med kommunene meldt inn ønske om masser for bruk i bakkeplanering og jordforbedring for å oppnå fulldyrka mark for blant annet korndyrking.

Ved utbygging av E6 på 80 og 90 – tallet ble det det skapt 35 dekar mer dyrkamark enn det som ble forbrukt i vegutbyggingen. Statens vegvesen arbeider aktivt for å begrense konsekvensene for dyrkamark også ved den planlagte vegutvidelsen. I tillegg til vegutvidelse, må nødvendige miljøtiltak som rensedammer og støyskjerming legges på dyrkamark.

Ettersom strekningen er omkranset at dyrkamark kan vi ikke unngå at rigg og anleggsområder vil beslaglegge dyrkamark. Tilbakeføring til produktiv dyrkamark etter anleggsperioden er en sentral utfordring.

Når kan det bli bygging?

Konsekvensutredningen for hele strekningen og reguleringsplan for delstrekningen E6 Ranheim - Reitan (avkjøring til Storsand) med Væretunnelen skal førstegangsbehandles i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal i november 2014, og deretter blir det en offentlig høring.

- Vi har hatt god medvirkning fra grunneiere, myndigheter og andre interessenter tidlig i planprosessen, og har tro på at vi får endelig vedtak i kommunene i april 2015, sier Hilde Marie Prestvik i Statens vegvesen som er ansvarlig for planprosessen. Det er viktig å holde tidsplanen i planleggingsarbeidet for å nå søknadsfrist for finansiering som er mai 2015.

Staten har satt av en samlepott til tunnelsikkerhetstiltak i Nasjonal Transportplan med en årlig prioritering. Væretunnelen har størst trafikk, flest stengninger og ulykker og blir prioritert først av de tre tunnelene mellom Trondheim og Stjørdal. Dette prosjektet ligger godt an til å få midler til nytt løp på Væretunnelen, oppgradering av sikkerheten i dagens tunnel og tilhørende vegsystemer for anleggsgjennomføring. Anleggsstart kan i så fall bli 2018. Fire felts veg med midtdeler mellom tunnelene krever bompengefinansiering.