Fragmentert og bynært jordbruksareal i Aust-Agder

Det skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding onsdag.

På drøyt 75 prosent av jordbruksarealet i drift er det grovfôr, mens drøyt 12 prosent brukes til innmarksbeite, og 8 prosent til korn.

– Det aller meste av jordbruksarealet i Aust-Agder er det som kalles fulldyrka jord. Fulldyrka jord er arealer som er dyrka til vanlig pløyedybde, som kan brukes til åkervekster og eng, og som kan fornyes ved pløying, forklarer Jostein Frydenlund, seksjonsleder ved Skog og landskap på Ås. Frydenlund har hatt ansvaret for utviklingen av departementets nye Arealbarometer.

Andelen leiejord er blant de høyeste i landet, på om lag 60 prosent. Jordbruket i fylket har arronderingsmessige utfordringer som skyldes både teigstørrelse og inndeling.

– De siste 10 årene har areal per foretak økt med over en tredjedel. Gjennomsnittlig bruksstørrelse i Aust-Agder er nå på ca. 170 dekar, bortimot 60 dekar mindre enn gjennomsnittet for landet, sier Tore Haugum, landbruksdirektør ved Fylkesmannen i Aust-Agder. Haugum sier videre at kystnære strøk av Aust-Agder har gode klimatiske forhold og verdifulle arealer som er godt egnet til tidligproduksjon av potet, grønnsaker og bær. En del av disse arealene ligger i bynære strøk og er viktig å verne mot nedbygging.

Små tun med få hus og mange åkerholmer er typisk for kulturlandskapet i Agderfylkene. I snitt er jordstykkene svært små. Steinrøyser og steingjerder er vanlig i begge fylkene. Steingjerder er først og fremst knyttet til kysten, men finnes også lenger inn i landet, heter det i pressemeldingen.