Les Byggeindustrien digitalt
Strengere regelverk har ført til at det bygges mindre i strandsonen, men nyere data viser et sammensatt strandsonelandskap. Det har blitt igangsatt færre og færre bygninger i Norges strandsone i perioden 2000-2013. I 2005 ble det igangsatt 21 prosent flere bygninger enn i 2012. Dette viser registreringene i Matrikkelen . Det ble igangsatt 4 420 bygninger i 2012, mot nærmere 5 600 bygninger i 2005.
Flere helårsboliger
Det er registrert en nedgang for alle bygningstyper i strandsonen, med unntak av helårsboliger, som har økt med 7 prosent.
Sammenlignet med året før opplevde de fleste fylker en reduksjon i byggevirksomheten i strandsonen i 2012. Det viktigste unntaket er Aust-Agder, som har vist en oppgang i antallet igangsatte bygninger de to siste årene. Tall for 2013 viser at 253 bygninger ble igangsatt i det østligste av sørlandsfylkene i 2012, sammenlignet med 175 bygninger i 2011 og 152 bygninger i 2010. Til tross for stor nedgang i byggeaktiviteten i Hordaland var dette i 2012 fortsatt fylket med flest igangsatte bygninger i 100-metersbeltet.
Flest nye bygninger innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt utenfor tettstedene, det vil si som spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng. I 2012 ble i underkant av 3 120 nye bygninger igangsatt, mot 4 185 bygninger i 2006. Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder.
Beregninger basert på KOSTRA-rapporteringen for perioden 2006-2010 viser at kommunene har mottatt og innvilget et gradvis økende antall søknader om dispensasjon for nye bygg i strandsonen. Antallet søknader steg fra 1 160 til 1 510 i denne femårsperioden. I de etterfølgende årene har det vært rapportert færre søknader, og i 2013 var antallet søknader nede i 1 160, noe som også følger tendensen i byggeaktiviteten.
Minskede muligheter for friluftsliv
Den viktigste drivkraften bak arealbruksendringer i strandsonen er byggevirksomhet. For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse ble Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen fastsatt i 2011.
Til tross for mindre bygging krymper fortsatt de deler av strandsonearealene som er tilgjengelig for friluftsliv og ikke påvirket av arealbruksendringer. Andre former av arealbruksendringer som begrenser tilgjengeligheten i strandsonen er bygging av jernbane og vei samt endring i dyrket mark. De arealer som ikke er påvirket av menneskelige inngrep, anses å være potensielt tilgjengelige for opphold og er viktige arealer for friluftsliv. I perioden 2000-2013 har andelen strandsonearealer som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økt med 72 400 dekar. Denne endringen tilsvarer Østfolds og Akershus’ samlete strandsoneareal og resulterte i at 31,1 prosent av Norges strandsoneareal i starten av 2013 var påvirket av menneskelige inngrep.
På lokalt nivå var arealbruksendringene størst i indre deler av Oslofjorden. Arealer påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økte med 5,4 prosent i Oslo og 3,6 prosent i Akershus i perioden 2000-2013. For Oslo resulterte disse arealbruksendringene i at det kun var 2 kvadratmeter tilgjengelig per kommuneinnbygger i starten av 2013, hvis man ser bort fra områdene av strandsonearealene på fastlandet som er alt for bratte for friluftsaktiviteter .
Forskjellig press på strandsonen
Langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet i kommunene bygningsnært . I presskommunene i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tilsvarende tallet 29 prosent. I øvrige kystkommuner med mindre utbyggingspress er kun 13 prosent av strandsonen bygningsnær. Dette fremkommer i hjuldiagrammet i figur fire.
Forskjellene i utbyggingspresset mellom de ulike pressområdene fremgår tydelig ved sammenlikning med befolkningstall. Av de ikke alt for bratte strandsonearealene er 40 kvadratmeter tilgjengelig per innbygger langs Oslofjorden. I presskommunene er det tilsvarende tallet 200 kvadratmeter per innbygger i presskommunene og 1 800 kvadratmeter per innbygger ellers i landet.
Minsket bygging også langs vassdragene
Byggevirksomheten langs vassdragene økte frem til 2011, men deretter snudde denne utviklingen. I 2010 ble det igangsatt 5 450 bygninger, mens det i 2012 kun ble igangsatt 4 770. I statistikken er kun større vassdrag med.
Som for strandsonen er vassdragene bebygde i større grad i Oslofjordområdet enn i andre deler av landet. I de seneste årene har midlertid presset også økt i andre deler av landet. I perioden 2000-2013 økte andelen vassdragslinje som ligger nærmere enn 100 meter fra en bygning med mer enn 10 prosent i Rogaland. I perioden 2010-2013 har økningen vært mest omfattende i Nord-Trøndelag og Troms. Økningen fant sted til tross for at en ny plan- og bygningslov trådte i kraft i juli 2009, med en paragraf om byggeforbud langs vassdrag.