Hovedtrenden for klimaendringene fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima. Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke iverksettes tiltak for å møte utfordringene, viser en studie fra 2012 utført av Sintef Byggforsk på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet.

 

Arnstein Watn, forskningsdirektør Sintef Byggforsk.

– Det har vært mye oppmerksomhet og forskning på klimaendringene, men lite fokus på hva vi må gjøre for å tilpasse oss disse endringene, sier forskningsdirektør Arnstein Watn i Sintef Byggforsk til Byggeindustrien.

Det ønsker man å gjøre noe med. Forskningsintituttet går sammen med NTNU i bresjen for å etablere et internasjonalt ledende senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som har til hensikt å redusere konsekvenser av klimaendringer på bygninger og infrastruktur.

En kjent SFI innen byggenæringen er Coin (Forskningssenter for innovativ betong), som ble startet opp i 2006 og avsluttes i år.

– Et slikt senter fordrer aktiv deltakelse fra mange ulike aktører, det må være et «landslag» for å kunne fungere etter hensikten, sier Watn.

Tunge aktører fra byggenæringen

Bak SFI-søknaden står i tillegg til Sintef Byggforsk og NTNU sentrale aktører fra offentlig og privat sektor. Fra byggenæringen deltar Skanska, Weber, Multiconsult, Isola, Spenncon, Mesterhus og Norgeshus. Fra offentlig sektor deltar Statsbygg, Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE). Fra forskning og utdanning er i tillegg til Sintef Byggforsk, NTNU, Handelshøyskolen BI, Meterologisk institutt og Norges Geotekniske Institutt (NGI) med, og fra finanssektoren Finans Norge.

Det er fire år siden forrige SFI-tildeling. Det er antatt 10-12 tildelinger i denne runden, og SFI Klima 2050 blir avklart mot slutten av året.

Langsiktig

SFI er en ordning innenfor Forskningsrådet som er innført for å koble sammen ulike offentlige og private aktører, med utdannings- og forskningsmiljøer. Prosjektet er langsiktig og går over åtte år og har et betydelig økonomisk omfang med omsetning på rundt 25 millioner kroner pr år, der inntil halvparten finansieres fra Forskningsrådet. Gjennom hele prosjektperioden kan det derfor bli snakk om godt over 200 millioner kroner totalt.

Spleiselag

SFI-ordningen er et spleiselag, hvor Forskningsrådet finansierer 50 prosent og deltakerne resten.

– Dette er ikke bare et økonomisk spleiselag, men også i form av arbeidsinnsats. En viktig forutsetning er at de ulike partene må jobbe inn mot prosjektet i fellesskap, sier Watn.

Innovasjon og utvikling står helt sentralt. – Målet er å skape bedre tekniske løsninger, nye produkter, ny arbeidsmetodikk og nye måter å organisere ting på, slik at vi kan være mer tilpasset et klima i endring. I etterkant av et SFI-prosjekt må resultatene være målbare – for eksempel at det er skapt nye teknologiske løsninger, patenter, arbeidsmetoder eller arbeidsplasser, sier han.

Selv om utfordringene rundt ekstremvær er betydelige, tror Watn at endringer i hverdagsværet kan ha enda større økonomisk betydning.

– Hva må gjøres teknisk i forhold til plassering og utforming av nye bygninger, veger og annen infrastruktur? Hva må vi gjøre med eksisterende bygninger og infrastruktur for at de skal ha tilstrekkelig «klimarobusthet»? Hvordan skal man jobbe smartere for å møte de nye utfordringene med klimaendringene? spør Watn som også mener det er viktig å se på de økonomiske sidene rundt klimaendringer og store forsikringsutbetalinger.

– Hvordan kan for eksempel forsikringsselskapene bruke økonomiske insentiver for å få folk til velge bedre løsninger for hus og hjem.