En rekke strakstiltak er innført for å få det nye trafikksystemet til å flyte bedre etter at Dronning Eufemias gate i Bjørvika ble åpnet 12. mai.

Det er et paradoks at det er i et område der målet har vært å begrense motorgående trafikk, at det nå klumper seg opp med biler i kø.

– Vi har fått mange henvendelser fra både bussjåfører og kunder som opplever forsinkelser som følge av manglende fremkommelighet i Bjørvika. For oss har det vært en utfordring at bussene blir sittende i samme kø som bilene, og det er forklaringen på de store forsinkelsene vi opplever, opplyser kommunikasjonsrådgiver Gro Tvedt Andersen i Ruter til Byggeindustrien.

Valgte lyskryss

Det er satt opp en rekke lyskryss i det nye veisystemet som også er med på å skape de lange bilkøene i og rundt Dronning Eufemias gate.

– Når det gjelder spørsmål om hvorfor lyskryss ble valgt, må Statens vegvesen svare for dette, svarer Andersen på spørsmål fra Byggeindustrien om hva Ruter mener om lyskryssvalget i Bjørvika.

Statens vegvesen opplyser at det ikke er de som har tatt beslutningen om å lysregulere området.

– Det er Plan- og bygningsetaten i Oslo som har lagt rammene for prosjektet. Reguleringsplanen har både hus, fylkesvei og riksvei bakt inn i seg, sier prosjektleder Grete Tvedt i Statens vegvesen til Byggeindustrien.

– Hva synes Statens vegvesen om løsningen som er valgt med alle lyskryssene?

– Vi forholder oss til den planen som ligger til grunn, svarer Tvedt.

Har ikke satt krav til lysregulering

I en e-post til Byggeindustrien avviser Plan- og bygningsetaten at det er de som har satt krav til lysregulering i Bjørvika.

– Reguleringsplanen for Bjørvika-området ble vedtatt i 2003. Forslagsstillerne var Oslo kommune, Statens vegvesen, Statsbygg og Rom Eiendom AS/Oslo S Utvikling, og sto i fellesskap bak forslaget som ble vedtatt av bystyret, heter det i e-posten.

Kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten Trude Isaksen legger til at alle som stod bak planen var enige om at fotgjengere og kollektivtrafikk skulle prioriteres i Bjørvika fremfor bilistene.

– Vi har sjekket med flere, planen ble vedtatt i 2003 så det begynner å bli en stund siden, men Plan- og bygningsetaten kom ikke med et spesifikt krav om lysregulering, kommenterer Trude Isaksen.

- Lyskryss er det dessuten trafikkmyndighetene som bestemmer, det er ikke et reguleringstema etter Plan- og bygningsloven, presiserer Isaksen.

Stenger ute elbiler og taxier

Statens vegvesen har  tatt grep, noen permanente og andre midlertidige, for at bussene skal komme raskere fram gjennom den nye flaskehalsen i sentrum.

Blant annet har Vegvesenet gått til det uvanlige steget å utestenge el-biler og drosjer fra kollektivfeltet for at bussene skal få bedre plass.

Løsningen er midlertidig, men ifølge Vegvesenet kan den kan bli gjort permanent.

– Vi har tatt det opp med Vegdirektoratet, og per dags dato er det kun buss som har lov til å bruke kollektivfeltet. Men for at det skal bli en endelig løsning, må det behandles på politisk nivå, sier Tvedt.

Overser skilt

Bilister som bryter regler og kjører feil er også et problem i Bjørvika. Ifølge Ruter har de opplevd spesielt store problemer i krysset Langkaigata/Operagata/Tollbugata der bilister fra Tollbugata ikke har overholdt skiltingen om at gjennomkjøring er forbudt. Det har gått utover alle som sitter i kø i buss

Vegvesenet håper å få bukt med disse utfordringene gjennom bedre skilting.

– Det er for mange privatbiler i Bjørvika, og vi har i vår kommunikasjon vært tydelige på at privatbilister bør velge andre ruter gjennom området - blant annet Operatunnelen. Nå har vi justert skiltingen for å gjøre det tydeligere for bilistene, sier Grete Tvedt.

– Vi har også stengt Havneveien for å gi bedre flyt i Operagaten, og vi kommer til å bytte om på kollektivfelt og privatbilfelt. Da slipper man en kryssing nedover Tollbugata, opplyser Tvedt.

– Er køene og alle justeringene dere gjør nå i etterkant en erkjennelse av at dere har bommet med omleggingen?

– Området har et komplisert trafikksystem, men det er ikke uvanlig at vi gjør justeringer i etterkant av trafikkomlegginger. Det er noe vi gjør nesten hver gang vi gjør endringer med veisystemer, sier Grete Tvedt.