Når uteanleggene er ferdig til høsten blir det høytidelig innvielse av nybygget.

Bygget består av en skoledel og en kulturdel, men med fellesarealer som er tilrette-
lagt for begge. For den videregående skolen betyr nybygget en overgang fra trangboddhet til gode arbeidsforhold for elever og lærere. Ikke minst gjelder det matfag og maritime/marine fag. Rektor Bjørnar Johansen ved Frøya vgs mener at skolen allerede har landets beste akvakulturutdanning og at alt er lagt til rette for at det skal bli enda bedre nå.

Ved sjøen nedenfor det nye kultur- og kompetanse-senteret bygges det to nybygg i sjøhusstil som skal få egen kai, alt tilpasset utdanningen i naturbruk og akvakultur. Målet er å utvikle et nasjonalt innovasjons-senter for havbruk.

Den omfattende produk-sjonen av oppdrettslaks på Frøya har vært viktig for finansieringen av det nye kultur- og kompetanse-senteret. I tillegg til bidrag fra staten, fylkeskommunen og kommunen har flere av de store oppdrettsselskapene på Frøya gitt sine bidrag. Salmar-grunnlegger Gustav Witzøe har alene gitt 50 millioner kroner til kommunen, øremerket nybygget.

Sinusplater
Dette er blant de største byggeprosjektene Stjern Entreprenør AS i Åfjord har gjennomført. Det er et sammensatt bygg med bruk av flere utradisjonelle materialer, ikke minst fasadeplatene som er brukt. Glatte sinusplater og bølgeplater i aluminium i fasaden, samt glatte sinusplater på noen innvendige vegger, har ført til mye diskusjon både blant fagfolk og folk flest. Diskusjonen gikk aller høyest rundt kledningen av den 70 meter lange gangbrua fra biblioteket over fylkesvegen til det nye kultur- og skolebygget. Folks mening var at uttrykket ble for bastant. I byggekomitéen endte det med at kommunens representanter krevde alumini-umsfasaden erstattet med en glassfasade og måtte ta ekstra-regningen på en halv million kroner for fjerning av oppsatte plater og innsetting av glassplater.

Opprinnelig skulle det være 27 meter glass til sammen på begge sider av gangbrua. Nå blir det i stedet glass på det meste av gangbrua.

Sivilarkitekt Iver S. Corneil hos Eggen Arkitekter AS i Trondheim, som vant arkitektkonkurransen om det nye kultur- og kompe-tansesenteret, sier til Byggeindustrien at arkitektkontoret ikke har brukt aluminium i så stort omfang noe sted tidligere som på dette bygget.

– Den viktigste årsaken til den store bruken av aluminium er at byggherren hadde et krav om vedlikeholdsfrie fasader. Dette er i et område ved sjøen som er veldig utsatt for vind og salt. I tillegg er det et monumentalt bygg og et stort bygg plassert ved sjøen. Det er ingen tradisjoner for å bygge så store hus i strandsonen i dette området. Når aluminiumsplatene mattes ned av vær og vind vil de fremstå som grå. Platene vil samtidig reflektere omgivelsene ved at de ser annerledes ut på en gråværsdag enn en solskinnsdag. På den måten vil fasadeplatene bidra til at det store bygget glir inn i omgivelsene, ifølge Coneil.

Han er ikke overrasket over at fasadeplatene, spesielt på gang-
brua, er blitt en snakkis på Frøya.

– Når det bygges et så stort, monumentalt bygg på et lite sted kan en vente seg noe motstand mot valgene som er gjort, sier Iver Corneil.

Marmorpuss
Delingen av kultur- og skoledelen av bygget er markert med marmorpuss i fasaden på kulturdelen og sinus aluminiumsplater i skoledelen. I tillegg er det brukt mye glass både i fasaden og innvendig, også mellom undervisningsrom og gangarealer. En åpen, transperent løsning med god belysning er ønsket fra skolen. Rektor Bjørnar Johansen er fornøyd med resultatet, også med bruken av sinusplater på veggene innvendig.

– Det virket litt uvant med det samme, men nå synes jeg det er pent, sier Johansen.

Byggherrens prosjektleder, Tor Aalberg i Sør-Trøndelag fylkes-kommune, sier til Byggeindustrien at et betydelig beløp fra næringslivet har gjort det mulig å realisere et såpass stort og dyrt bygg i Frøya. Bidragene fra laksenæringen er gitt direkte til kommunen og næringslivet har hatt en representant i prosjektgruppa. Aalbeerg sier at byggeprosessen har vært smertefri med dyktige firma involvert.

Mye elementer
Stjern Entreprenør AS har vært totalentreprenør med Ole Petter Moan som ansvarlig på byggeplassen. Moan sier til Bygge-industrien at konstruksjonen har tradisjonell fundamentering i betong og at det er brukt elementsøyler og elementløsninger i dragere og dekker i bygget. Bruken av aluminiumsplater i fasaden i så stort omfang har han aldri vært med på tidligere. Det har medført mye arbeid til kapping. Moan har også merket seg at platene endrer seg med temperatur-svingninger. På det helt nye bygget er platene blanke, men de skal bli mattere etter hvert.

Det som nå gjenstår er utomhusarbeidet, med beplantning og 800 kvadratmeter utvendig betonggulv som skal støpes og være klart til skolestart.

– Dette har definitivt vært et av våre mest sammensatte bygge-prosjekter, medgir daglig leder Helge Stjern, som også har vært entreprenørens prosjektleder for nybygget.

Han sier at de har lært veldig mye av denne utfordringen, ikke minst gjennom samspillfasen med byggherren.

– Vi har slitt med at vi ikke har klart å kvalifisere oss for større, offentlige bygg på grunn av manglende erfaring med samspill med byggherren. Nå har vi drevet detaljplanlegging sammen. Det har gitt oss ny og verdifull ballast, sier Stjern til Byggeindustrien.