Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) presenterer forslag til endringer i arbeidsmiljøloven onsdag formiddag. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Store endringer i norsk arbeidsliv i vente

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) trosser arbeidstakerorganisasjonene og foreslår mulighet for lengre arbeidsdager, hyppigere søndagsjobbing og flere ansatte i midlertidige stillinger.

Eriksson mener regjeringen kun legger opp til mindre justeringer, langt fra den raseringen som LO, Unio og YS mener regjeringens forslag vil innebære. Under presentasjonen av forslaget onsdag brukte statsråden flere ganger ord som «moderat tilpasning», «myk endring» og «myk modernisering».

I tillegg legges det opp til en bred høring med tre måneders frist, en åpen prosess der alle skal bli hørt og få komme med innspill, understreket Eriksson.

Sikrer flertall

Deretter ligger det an til at regjeringen stort sett får det som den vil når saken kommer til Stortinget. Venstre er klar til å sikre flertall for store endringer av arbeidsmiljøloven selv om samarbeidspartner KrF eventuelt vender tommelen ned.

– Dette har vi ventet på lenge. Noe går for langt og noe går ikke langt nok. Men det er innenfor hva det bør være mulig å forhandle fram enighet om, sier Venstres medlem i arbeids- og sosialkomiteen Sveinung Rotevatn til NTB.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad var mer nøktern. Spesielt en utvidelse av mulighetene til å jobbe søndager er vanskelig. Ropstad «advarer sterkt». Også en liberalisering av midlertidige ansettelser er trøblete. Andre sider av forslaget – som å heve aldersgrensen – faller derimot i bedre jord hos KrF.

Ros fra arbeidsgiverne

På arbeidsgiversiden er blant andre NHO, Norsk Industri og Virke fornøyde.

– Dette har medlemmene våre ventet på lenge. Mye har endret seg siden loven ble laget, sier NHO-leder Kristin Skogen Lund til NTB.

Norsk Industri trekker fram muligheten til å avtale lavere lønn for vikarer enn for fast ansatte som særlig positivt.

Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke trekker spesielt fram muligheten til enklere å ansette folk i midlertidige stillinger som gledelig.

Ordkrig

På den andre siden er det brutt ut noe nær en ordkrig mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeids- og sosialministeren.

LO-leder Gerd Kristiansen reagerer med forargelse på at forslagene kommer nå, etter at lønnsoppgjøret er i havn og rett før sommerferien, mens Unio-leder Anders Folkestad kaller det hele for et varslet bakholdsangrep.

Eriksson slo tilbake da han ble spurt om ikke reaksjonene gjør inntrykk.

– LO driver politikk og dette er valgkamp. Vi foreslår endringer vi gikk til valg på. Det kan vanskelig kalles bakholdsangrep, sa han.

Folkestad fastholder at bakholdsangrep er et riktig begrep.

– Spesielt når det gjelder økt adgang til midlertidige ansettelser, opp mot et år. Tidligere er det sagt at midlertidighet skal rettes inn mot den som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Nå legges det fram uten forbehold. Altså i skarp kontrast til det Eriksson har sagt tidligere, sier Folkestad til NTB.

Mer overtid, lenger uke

Regjeringen foreslår blant annet å øke maks pålagt overtid fra 10 til 15 timer i uka og fra 25 til 30 timer i måneden. Den årlige maksgrensa på opp til 300 timer for de med tariffavtale, skal ikke økes.

Grensen for maks tillatt arbeidstid per dag skal også økes, slik at det blir mulig å avtale inntil 12 timers arbeidsdag i en gjennomsnittsberegning – men fortsatt begrenset opp til 48 timer i uka (45 med tariffavtale), og slik at normalarbeidstiden per uke maksimalt blir 40 timer beregnet over et helt år.

Ellers åpnes det for å jobbe flere søndager på rad, og søndagsvakter blir tillatt for flere bransjer. Aldersgrensen skal heves til 72 eller 75 år.

Regjeringen vil i tillegg skjerpe strafferammen for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven til fengsel i inntil tre år.