Nordlandssykehuset Vesterålen

Byggeleder Terje Olsen, Nordlandssykehuset (t.v.) og arkitekt Svein Erik Tøien, BOARCH Arkitekter.

– Åpningen av det nye, topp moderne lokalsykehuset på Stokmarknes er en stor milepel i Nordlandssykehusets historie, sa direktør Paul Martin Strand ved åpningen 23. mai.

Fakta

Sted: Stokmarknes,
Hadsel kommune

Btoareal: 15.000 kvm

Totale prosjektkostnader:
1,070 milliarder kroner

Byggherre, prosjektstyring og

prosjektledelse produksjon: Nordlandssykehuset HF

Prosjektledelse prosjektering: Hospitalitet / Hartmann prosjektrådgivning

Entreprisemodell:
Byggherrestyrte side-entrepriser

Arkitekt: BOARCH Arkitekter

Rådgivere: RIB: Rambøll l RIE/RIV: Norconsult l Utstyr: Nosyko / Hospitalitet

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeider: Alf Brekken & Sønner l Utv. gravearbeider: TT Maskin og Transport l Fundamentering og råbygg: Sortland Entreprenør l Systeminnredning og fast inv.: Zystm l Møbler og Gardiner: Vesterålen kontorsenter l Tømrer- og snekker: Nilsen & Haukland l Mur, puss og flis: Mur og Malerteknikk l Naturstein: Naturstein Montering l Stål og metall: SMT l Maler og tapetserer: Malermester Bogstrand l Systemvegger og himlinger: 2tal l Glass- og alu. arbeider: Alucon l Kjøkkenutstyr: Metos l Pumpehus og sjøvannsledning: Elvenes Transport og Maskin l Røranlegg: Caverion l Luftbehandling: GK Norge l Elektrotekn. anlegg: Harstad Elektro l SD anlegg: Nordkontakt l Heis: Heistek l Fasader: UPB

Han berømmet også byggeorganisasjonen som har stått på hele veien og gjort det mulig å flytte inn i henhold til planene.

Fem kommuner; Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes med totalt 30.438 innbyg-
gere, sogner til det sjøopp-varmede lokalsykehuset som dekker alle funksjoner bortsett fra strålebehandling.

Byggeindustrien møtte byggeleder Terje Olsen i Nordlandssykehuset og sivilarkitekt Svein Erik Tøien i BOARCH arkitekter a.s noen dager etter åpningen. I prosjekteringsprosessen var det lenge en vurdering om man skulle rehabilitere eksisterende sykehus eller bygge nytt.

– Konklusjonen var at totaløkonomien var bedre med et nybygg. Når man først bestemte seg for et nybygg, var utformingen den gang helt annerledes enn resultatet. En fingerstruktur med fingre som spredte seg fra et sentralområde ut i en periferi, forteller Tøien.

– Så bragte Nordlands-sykehuset inn SINTEF Helse for å analysere prosjektet driftsmessig. Var utform-
ingen egnet for fleksibel drift og utvidelser for fremtiden? Vi fikk en del kritiske spørsmål på akkurat det. Da man egentlig var klar for forprosjektet ble det full stopp og ny runde med nytt skisseprosjekt basert på nye input fra SINTEF Helse. De hadde forsket mye på bruk av sengetun, og hadde brukt en del av kunnskapen i utformingen av St. Olav hospital i Trondheim. Studieturer til blant annet St. Olav, Ringerike sykehus og flere sykehus som hadde prøvd seg med ulike sengetunløsninger, viste at de var kommet lengst på St. Olav, der de hadde vært mest konsekvent i dette med å samle grupper av pasienter rundt et tun, men samtidig ikke få en altfor stor struktur. St. Olav ble et forbilde når det gjaldt sengetunløsninger, selv om lysinnslipp var en mangel, og de føltes som noe lukkede. Vi dro det enda et hakk videre og jobbet for enda mer tundannelse med mer dagslys inn. For både arbeids- og pasientmiljøet er lysinnslipp meget viktig, utdyper Tøien.

Tre sengetun på rad
Sengetunstrukturen ble styrende for hele prosjektet. Og det var fra SINTEF Helse klare føringer på at det bør være tre sengetun på rad, for å legge tilrette for effektiv drift på kveld og natt.

– Sammen med en funksjonsdeling der vi plasserte døgn-
funksjonene på ett plan med god kontakt. Funksjoner med størst publikumstrafikk ble plassert på et annet plan. I det 160 meter lange bygget ligger tre sengetun på rad i en fløy, med god for-
bindelse til tre sengetun til i neste fløy, og en mulighet for fleksibel fordeling av pasienter. For pleiere som betjener en pasientgruppe er avstanden mellom alle pasienter innenfor åtte
– ti meter, forklarer han og tilføyer at nærmeste nabo, et distriktspsykiatrisk senter bygget i 1995, som skulle forbindes med nybygget, virket som et anker for tomtevalget og ga en del føringer for utformingen.

Tydeliggjør funksjoner
– Vi har prøvd å tydeliggjøre hovedfunksjonene i bygget med forskjellig type materialer. Døgnfunksjonene i annen etasje har fasader i lys tegl, mens dagfunksjonene i første etasje er kledd i aluminium og glass. På en måte et paradoks da annen etasje er tung og først etasje er lett. Byggeteknikerne ristet på hodet. Men det lot seg gjøre etter hvert. Karnappene i Royalimpregnert furu er baderommene som vi hadde behov for å skyve ut som en direkte konsekvens av sengetunene. For å skape nærmest mulig kontakt fra sengerom inn til sengetunet, ble badet skjøvet ut, og lys og utsikt kom inn på siden. De kalles for «utenbords bad». «Innenbords bad» ligger i hjørnet inn mot tunet. Sammen med trappetårn og midtfløy kledd i mørk granitt, har dette gitt den litt spesielle fasaden. Med et bygg som er 160 meter langt ville det være litt drepende hvis linjen hadde vært ubrutt, men karnapp-
løsningene var opprinnelig ikke et designstyrt valg, men styrt utfra en funksjon, understreker han.

Sjøvannsoppvarming
Hele sykehuset oppvarmes av sjøvann.

– Sjøvannet pumpes opp til energisentralen fra et pumpehus ved sjøen med en temperatur på for eksempel 5 grader celsius og veksles i en varmepumpe før det slippes ut igjen med en temperatur på 2 grader. Temperaturforskjellen brukes til å varme opp sykehuset, forklarer Tøien.

28 entrepriser
– Vi endte opp med en entreprisemodell som var fullt ut byggherrestyrt med totalt 28 sideordnede entrepriser. Det ble lagt ned en del ressurser i fremdriftsstyring og oppfølging av gjenstående arbeider med egne datasystemer for dette, forteller byggeleder Terje Olsen i Nordlandssykehuset.

– Grunnarbeidene i oppstarten forsinket oss med noen måneder, noe vi har slitt med i hele byggetiden. Vi skjøv ganske tidlig i prosessen overleveringsdatoen fra februar til mai. Ellers er vi veldig fornøyd med innsatsen til de lokale entreprenørene. Det har vært mye innleie av utenlandsk arbeidskraft, Men alt har foregått etter regelverket, presiserer han. Et kompleks teknisk system ga utfordringer i sluttfasen med å få alt til å fungere sammen. Det har vært stort fokus på akkurat denne fasen for å holde en flyttedag som har vært fastlagt i tre år.

– Det er vi stolt av. Det har vært en veldig stor innsats fra entreprenører, byggeledere og ikke minst sykehusets eget personell. Sammenlignet med vårt komplekse sykehusprosjekt i Bodø med rehabilitering, nybygg og et sykehus i drift, har det vært en enkel oppgave, sier Olsen.

Lokal faktor
– Den lokale faktoren har slått inn på den måten at entrepre-nørene har vært veldig interessert i å gjøre et godt prosjekt. Harstadfirmaet Nilsen og Haukland som utførte tømrer-entreprisen støvsugde i en periode hele Vesterålen for tømrere. Mye av det lokale byggenæringslivet har deltatt her. Det er en faktor som vi kanskje ikke forutså, men som vi i ettertid har sett har slått inn: Å være med å oppføre et lokalsykehus som man føler et eierforhold til i distriktet, påpeker han.

Hele utbyggingen kommer i løpende kroner på 1,070 milliarder kroner.

– Det betyr at i forhold til antall kvadratmeter (15.000) ligger det på nøkkeltall for denne type prosjekter. Vi har slitt litt i våre kalkyler med en lokal faktor på entreprisekostnader. De har ligget høyere sett i forhold til større entrepriser. Men markedet svarer på det det koster å bygge, konkluderer Olsen.


Flere prosjekter