Et sterkt BNL viktig for næringen

Byggenæringen er en meget sentral og viktig del av det norske samfunnet. Den fortjener derfor å bli lyttet til når nasjonens kurs skal stakes ut, og i stadig sterkere grad lytter makteliten når næringen nå taler.

Slik var det ikke tidligere. Før dannelsen av Byggenæringens Landsforening (BNL) fremsto bygg- og anleggsvirksomhetene i stor grad som en fragmentert gruppe, og man ville ikke engang anerkjenne bygg og anlegg som en næring. Makteliten forbigikk derfor ofte innspillene, som også i stor grad kunne sprike, fra de mange ulike aktørene.

Men ved dannelsen av BNL i 1997 begynte det å skje noe – ikke over natten, men med en klar fremdrift i arbeidet har virksomhetene og organisasjonene i byggenæringen, med BNL i front, blitt en aktør å regne med. Dette ser vi blant annet gjennom at de ulike politiske miljøene, med både regjeringen og statsministeren i spissen, ser på bygg og anlegg som et viktig verktøy for å bygge landet, og en næring man lytter til når nye forskrifter skal utformes, nye samferdselsplaner skal legges og ikke minst i arbeidet rundt svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Her har BNL, med Jon Sandes i spissen, virkelig satt næringen på kartet, godt hjulpet av de mange tunge bransjeorganisasjonene.

Det vi har opplevd den senere tiden er at BNL også i sterkere grad står frem med én sterk stemme, og man opplever ikke mange ulike innspill fra næringens ulike aktører, som da lett kan oppfattes som støy og som blir vanskelig for myndighetene å forholde seg til. Aldri har vi sett en sterkere næring eller et sterkere BNL-fellesskap.

Spørsmålet er da om vi skal ta BNL-tanken videre. Byggenæringen er omfattende, og inneholder mange ulike grupperinger. Hele verdikjeden er i dag ikke en del av BNL- og NHO-felleskapet. Er tiden kommet for å vurdere å utvide BNL? Flere mener dette er noe man nå bør se på. Dette har helt sikkert vært diskutert i lukkede fora også tidligere, men sjelden har nok timingen vært bedre enn nå.

Ved for eksempel å få inn RIF, Rådgivende Ingeniørers Forening, under BNL-paraplyen ville fellesskapet fremstått som enda sterkere og mer slagkraftig utad samt innad i NHO. BNL ville også fått en enda sterkere organisasjon med mer utfyllende kompetanse. Selv om BNL og RIF samarbeider tett ved mange sammenhenger ville åpenbart RIF også hatt andre fordeler av et enda tettere samarbeid gjennom å bli en del av NHO.

Det er også andre organisasjoner som man naturlig kunne sett som en del av BNL-fellesskapet, som blant annet Arkitektbedriftene. Det er heller ikke utenkelig at en organisasjon som NBBL kunne funnet en plass i BNL-systemet.

Bygg og anlegg blir en stadig viktigere del av samfunnsdebatten og næringen snakker nå med en sterkere og klarere stemme enn noensinne. Men det er ikke slik at BNL-organisasjonen er ferdig utviklet. Det er alltid mulighet til å se på nye muligheter, og det håper vi at styrene i de ulike grupperingene vil se nærmere på.