– Det er ikke et økende elevtall, men et manglende vedlikehold over tid som har gjort det nødvendig å bygge ny skole. Gamle skoleanlegg tilfredsstiller ikke moderne undervisningsformer, og lar seg heller ikke tilpasse nye energikrav med integrert teknikk. For Mesterfjellet skole har vi tidlig hatt fokus både på rom- og funksjonsprogram med en aktiv brukermedvirkning og energi- og miljømålene, sier prosjektleder i Faveo Prosjektledelse, Kristin Borander. Hun har fra start av vært prosjekteier for Larvik Kommune, Eiendom, men er nå innleid fra Faveo for å bistå kommunen i sluttprosessen.

– Skolen er et lavenergibygg med heftige miljøkrav. Selv om det ikke er definert som et BREEAM Good, er det mye klipp-og-lim fra disse kriteriene som lå til grunn i det godt gjennomarbeidede forprosjektet, forteller Buer Entreprenørs prosjektleder Lene Nordvik. Buer Entre-prenør har en totalentreprise verdt 120 millioner kroner for den ca. 6.000 kvm store skolen.

Relativity vant

OPAK har hatt prosjekt-ledelsen mens Rambøll Norge har hatt ansvar for byggeledelse. Mesterfjellet skole er basert på vinner-utkastet Rela­tivity, som er tegnet av CEBRA fra Århus, Various Architects og landskapsarkitektene Østengen & Bergo. Various Architects er i siste fase splittet opp, og SPINN arkitekter er en av de aktørene som ble med videre.

– Gamle Larvik Gymnas lå midt på tomta. Men vi ville ha et størst mulig uteområde. Ved å trekke skolen inn mot Farrishallen, var det vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen som ivaretok uteområdet på best mulig måte. Fordi skolen ligger i et gammelt parkområde har det vært lagt vekt på å beholde noen av de gamle løvtrærne på uteområdet. Her hadde entreprenørene stramme føringer å holde seg til, sier Borander.

Midlertidig fjernvarme
Rammetillatelsen var basert på at skolen skulle tilknyttes fjernvarme, alt av rør var lagt og klargjort. Men da fjernvarme-leverandøren allikevel ikke ville bygge ut fjernvarme i Larvik, måtte nye løsninger inn. Et biopelletsanlegg som også varmet opp Farrishallen ble beholdt, men flyttet mot sydvest.

– Det er gjort mange utredninger vedr. strategier for alternativ energileveranse. Bio-pelletsanlegget er kun midlertidig og er ikke en evigvarende løsning, påpeker Borander.

Nye brannkonsepter
Skoleanlegget skal gi de vel 500 elevene optimale vilkår i den pedagogiske hverdagen, og skal være tilrettelagt for gode læringsmiljøer. Et familiesenter er også plass i bygningen. Det gamle gymnaset, Thor Heyerdahl vgs, var revet da Buer Entreprenør hadde fysisk oppstart i oktober 2012. Skolen er nå knyttet til den eksisterende Farrishallen gjennom en forbindelse over to plan i vest. Farrishallen med både svømmehall og idrettshall har vært åpen i hele byggeperioden.

– Siden skolens hovedinngang nå også er inngangen til Farris-hallen, medførte det et helt nytt brannkonsept og en rekke nye tiltak med innganger og rømningsveier, sier Nordvik.

Kompakt og oversiktlig
– De fleste nyere skoler i Norge er i to plan, og gjerne i en U-form med uteområdet i midten. Selv om vi ikke ville la skolen bli så ruvende – det er en utfordrende tomt i et boligområde – gikk vi bort fra dette. Vi har heller tegnet en kompakt skole. Med færre eksponerte flater gir det også et bedre miljøregnskap, sier arkitekt og partner Ibrahim Elhayawan i Various Architects.

Arkitektenes løsning er en skole der strukturen er oversiktlig, lesbar og lett å orientere seg i. Elevene kan observere og bli inspirert av hverandre på tvers av årstrinnene. Mes­terfjellet er en skole med klare relasjoner og referanser til uterommet. Ikke minst ved at det tradisjonelle atriet med overlys er erstattet med et vertikalt sentralatrium med spansketrapp, kommunikasjons-
broer og -trapper som får lys inn fra den sørvendte glassfasaden.

– Dette skal være et areal som gir mange spennende opplevelser når folk kommer inn, med en spansk trapp som barna kan sette seg i. Sentralatriet kan være et slags teater, men det gir samtidig en god orien­tering i bygget. Vi fokuserte på en interaktiv skole. Det skal være en interaksjon mellom barna, som skal gjøre elevene synlige og gi dem et eierskap til skolen. Litt av den samme atmosfæren går igjen i bib­lioteket over to plan, der en trapp kobler disse sammen, forklarer Elhayawan.

Innvendig er det hovedsakelig linoleum på gulvflatene, bortsett fra påkrevde arealer med vinyl, eller ett areal i garderoben der det er slipt betong. Mens de ytre fasadene har stående låvepanel i Kebony i fire forskjellige bredder, har innerveggene lyse granspiler, malt fibergips eller trefinerplater.

Den utstrakte bruken av fibergipsen var utfordrende for tøm­rerne. Den var beskrevet i kravspekken, og var et av mange miljøvennlige materialer. Men fibergipsplatene veide ca. 15 kilo pr. kvm, kontra ni kilo for vanlig gips. I stedet for dobbelt lag med fibergips der det var påkrevet, ble det innerste laget byttet ut med vanlig gips.

– Det var beskrevet mange typer veggoppbygginger i forhold til brann, lyd og miljø. Det ble et regnestykke å få til færrest mulige dimensjoner og størrelser. Men hovedformålet med å redusere fibergipsen var altså et HMS-aspekt for tømrerne pga. vekten, sier anleggsleder Hans Holtan.

– Her tok daglig leder i Buer Entreprenør et klokt og fore-
byggende grep. Han fikk engasjert en fysioterapeut som trente tømrergutta våre ett kvarter to ganger i uka i tre måneder. Det ble utrolig godt mottatt blant de rundt 15 tømrerne som deltok, sier Nordvik.

Hybrid ventilasjon
Larvik kommune har i prosjekter tidligere brukt hybrid ventilasjon; en kombinasjon av både tradisjonell mekanisk ventilasjon anlegg og motorstyrt åpning av fasadevinduene.

– Vi har testet det ut både i rehabiliteringer og i et nybygg. Dette er første gang i en såpass stor skala. Vi vet at dette fungerer bra, og at det gir en brukervennlig og energieffektiv ventilasjons-løsning, sier Borander.

Kommunen har vært med i et SINTEF-prosjekt i flere år, og me­ner erfaringene så langt er mer enn gode. Men det er viktig å knytte til seg kompetanse.

– Vi har brukt Asplan Viak som rådgiver på ventilasjon, og så også tidlig behovet for en koordinator for ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner). Buer Entreprenør valgte Ventilasjonsbygg AS og BSI AS, som også har levert hele Windowmaster-systemet med alt fra vindusmotorer og værstasjon til programmering av komponenter og toppsystem for komplett styring.

– Ved å sette inn motoriserte vinduer, tar vi frisk uteluft inn gjennom fasaden og ut gjennom en avtrekksløsning. Her på skolen er det ca. 160 motoriserte vinduer. Windowmaster har utviklet og produsert motorene som lett lar seg integrere i vinduskarmene. Vinduene i sentralatriet er levert av Frontal Aluminium / Hydro Wicona, mens alu/trevinduene i klasse-rommene er utviklet av Nordan, sier daglig leder i BSI, Vidar Henning Hansen.

På Mesterfjellet skole er ventilasjonsløsningen sammen med all annen automatikk prosjektert som en komplett bygningsintegrert løsning, med en felles automatikkplattform – KNX. Det forenkler all prosjektering, grensesnittavklaringer, levering og idriftsettelse.

Besparelser
– Gulroten er at det mekaniske ventilasjonsanlegget er dimen-sjonert for å gi tilfredsstillende luft vinterstid. I sommer-månedene går det stort sett gjennom de motoriserte vinduene. Dermed kan det mekaniske nedskaleres, som også sparer kanalføringer og store arealer i sjaktene. Der ligger den økonomiske besparelsen, mens tillegget ligger i de motoriserte vinduene. Erfaringene sier at man vil omtrent komme ut på det samme. Men hybridventilasjon sparer også strømforbruk og energi, sier Hansen.

– Brukerfokuset er jo viktig. Her kan brukerne overstyre det forhåndsprogrammerte systemet i hvert rom på en helt annen måte enn det som er vanlig i ordinære skolebygg. Det betyr mye at brukerne får følel­sen av at de kan ha en innvirkning på eget inneklima, sier Borander.

Også Buer Entreprenør er fornøyd med å kunne overlevere sitt andre skolebygg i Vestfold på drøye sju måneder.

– Her kan vi med hånden på hjertet si at vi har gitt alt både i prosjekteringsfasen og i gjennomføringen. Vi hadde tidlig fokus på god og detaljert fremdriftsplanlegging. I hovedfremdrifts-planen, som vi laget i september 2012, har vi hatt et stort antall milepæler som vi har klart å runde til planlagt tid, avslutter Nordvik.