Kvinnelige læreres matteangst ødelegger for jenter

Kvinnelige lærere med «matteangst» har negativ innvirkning på spesielt jenters matteprestasjoner, viser en ny amerikansk studie.

Fakta om matteangst

* Matteangst kjennetegnes ved symptomer som anspenthet, nervøsitet, utålmodighet, forvirring, frykt og en mental sperre når man gjør noe som har med matematikk å gjøre.

* Når slike symptomer slår inn (nervøsitet, anspenthet m.m.) kan evnen til å tenke og resonnere bli svekket. Personer med matteangst gjør det derfor gjerne dårligere i matematikk enn formelle kvalifikasjoner skulle tilsi.

* Matteangst er ikke utelukkende et problem for den det gjelder. Lærere med matteangst påvirker også elevene. Jenter synes i sterkere grad enn gutter å legge merke til kvinnelige læreres matteangst.

* En undersøkelse fra 2009 viser at en av fire voksne i Norge har matteangst. Tallskrekken var mest utbredt blant dem under 30 år. Der svarte 35 prosent at de har en form for matteangst.

* En NOVA-undersøkelse fra i år viser at matteangst rammer jentene i større grad enn guttene i Norge, selv om prestasjonene er like. Kjønnsforskjellen er større enn i mange andre land.

* Forskerne mener det er sammenheng mellom matematikkangst og at elever velger bort fag, utdanninger og yrker som krever matematikk.

*Kilder: Department of Psychology and Committee on Education, University of Chicago IL www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.0910967107 ; Kjærnsli og Olsen (2013): «Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012», Backe-Hansen m.fl. (2014): «Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner – en kunnskapsoppsummering» (NOVA-rapport)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) oppfordrer til en holdningsendring.

Forskere ved Institutt for psykologi ved Universitet i Chicago har undersøkt sammenhengen mellom kvinnelige læreres «matteangst» og elevenes matteferdigheter i 1. og 2. klasse i barneskolen.

Studien viser at når lærere med matteangst er kvinner, så går det spesielt ut over jentenes matteprestasjoner.

Mental sperre

Studien viser at det ikke var noen sammenheng mellom elevenes prestasjoner og lærerens matteangst ved begynnelsen av skoleåret. Men ved skoleårets slutt viste det seg at jo mer matteangst en lærer hadde, dess sterkere uttrykte jentene i klassen oppfatninger som «gutter er gode i matte, mens jenter er gode til å lese»  

Jentene med stereotypisk oppfatning hadde også signifikant dårligere matteresultater enn jenter som ikke delte disse stereotypiene. De skåret langt dårligere enn guttene, mens de andre jentene skåret likt eller litt under guttene.

Matteangst kjennetegnes ved symptomer som anspenthet, nervøsitet, utålmodighet, forvirring, frykt og en mental sperre når man gjør noe som har med matematikk å gjøre.

– Lov å hate matte

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier studien underbygger annen forskning i USA om betydning av stereotypier for å forstå jenters og gutters matteprestasjoner.

– Undersøkelsen viser at alle – foreldre, tanter og onkler, besteforeldre og særlig lærere i grunnskolen – må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder hvilke holdninger vi uttrykker til matte. Så langt har det liksom vært lov, og nesten forventet, at en nærmest skal hate matematikk og «baksnakke» det. Nå ser vi at dersom vi voksne uttrykker matteangst, så kan det gi konsekvenser for barns prestasjoner i matematikk. Det er veldig synd, sier Isaksen til NTB.

Han understreker at dette kan få samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge.

– Norge trenger alle realfagshoder vi kan få. Vi har ikke råd til å miste noen, verken jenter eller gutter, på grunn av dårlig innflytelse, sier han.

Mange faller fra

Isaksen sier det er særdeles viktig at det legges et godt grunnlag for matematikk i grunnskolen.

– En analyse av sammenhengen mellom fagkarakterer i grunnskolen og gjennomføring i videregående opplæring viser at det er karakterene i matematikk og naturfag som har størst betydning for om du greier å gjennomføre videregående opplæring. Det betyr at kvinnelige læreres matteangst får langvarige negative konsekvenser for elevene, sier han.

I Norge har nesten én av fire norske elever så dårlige matematikkunnskaper fra ungdomsskolen, at de kan få problemer med å fullføre videregående skole og å greie seg i arbeidslivet, viser undersøkelser.

Isaksen sier vi trenger en ny realfagskultur i Norge, og sier han er bekymret over at norske elever gjør det helt middelmådig i matematikk i internasjonale undersøkelser.

Han varslet tidligere i år at han vil legge fram en ny realfagsstrategi for norsk skole neste år.