Les Byggeindustrien digitalt
Siden 2005 har HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – holdt til i villaen, og det er senteret som er ansvarlig for restaureringen av bunkeren.
– Kom med ned i vår tidsmaskin, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes og viser vei 17 trappetrinn ned i Villa Grandes kjeller.
– Nå er vi tilbake i 1943. Det var trolig da dette bunkersanlegget sto ferdig, sier Hjeltnes.
Vi står i en trang, kald kjellergang, går gjennom en sluse og gjennom en tung jerndør, forbi et gammelt, rustent, remdrevet elektrisk lufteanlegg, forbi noen smale nyrestaurerte trebenker og inn til det som var bunkerens operasjonssentral. Det stikker ut ledninger flere steder. Her var det installert både eksterne og interne telefonlinjer og det var kart på veggen. Rundt hjørnet ligger et rom som var innredet som et lite kontor.
Lite brukt
Et bilde av møblementet henger på kontorveggen. Men det finnes ikke noe bilde eller kilder som sier at Quisling brukte rommet. Villa Grande – eller Gimle som Quisling døpte villaen – ble ikke bombet under krigen.
– Bunkeren ble først og fremst bygd som beredskap. Kilder tyder på at Quisling ikke var her nede noe særlig, sier Hjeltnes og viser vei videre til et lite matforråd, gjennom nok en trang gang og inn til et rom med en dobøtte og noe som selsomt som en toalettrull som har overlevd fra krigens dager. På veggen i dette rommet henger også et oppheng til en sykebåre.
I alt er bunkersanlegget på 67 kvadratmeter. Veggene er 2,4 meter tykke og det buede taket er armert med stål og steinelementer. Bunkeren ble stengt i mai 1945, og har forfalt mer og mer. Det har vært lukkede turer ned hit tidligere, men det var før restaureringen.
– Vi er veldig fornøyd med at vi har kunnet redde og restaurere bunkeren. Den har stor historisk verdi. Før vi startet arbeidet var den full av råte og rust, treverket var pillråttent. Luftfuktigheten her nede var på 80 prosent. Vi har sikret bunkeren, stabilisert forfallet og stoppet råten, sier Hjeltnes.
Godt gjemt i et lite rom som ble brukt som toalett, står et nytt avfuktingsanlegg som holder luftfuktigheten på rundt 40 prosent. I alt har restaureringen kostet en snau million kroner.
Fredet
Tirsdag åpnes bunkeren for publikum – men kun med guide.
– Vi kommer gjennom sommeren til å ha flere turer med guide om dagen, sier Hjeltnes.
Villa Grande ble fredet i 2005, og arbeidet med å restaurere bunkeren er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren. Riksantikvar Jørn Holme sier til NTB at bunkeren er et viktig anlegg.
– Bunkeren ble bygget i 1942 da Vidkun Quisling og hans hustru Maria flyttet inn i Villa Grande. I motsetning til huset er bunkeren bygget spesielt for Quisling. Bunkeren har blitt stående som man forlot den i 1945. Holocaustsenteret har gjort en svært god jobb med istandsettingen. Bunkeren er et viktig anlegg, sier riksantikvaren. (©NTB)