Oslo mot 2030 - høye mål, høyere bygg

Et av Norges viktigste styringsdokumenter de neste 10-15 årene, et dokument som skal legge føringer for hvordan hovedstaden skal makte å ta imot 300.000 nye innbyggere i perioden frem til 2030, bygge 100.000 nye boliger og mellom fem og seks millioner kvadratmeter nytt næringsareal. Sjelden står en by overfor så rask vekst, og aldri har det skjedd i Norge.

Debatten om kommuneplanen har vært liten, om man tar betydningen av planen i betraktning. Grepene den gjør med hovedstaden er store og vil påvirke manges hverdag, både bedrifter og enkeltpersoner. Når planen er så tydelig på at den vil utvikle byen rundt knutepunkter og i sentrum, vil dette medføre store endringer i forhold til hvordan byen oppleves i dag. Og når den nå blir juridisk bindende, blir den også forutsigbar for både de som skal bygge og de som skal bruke.

Entreprenørene, som er de som sammen med eiendomsutviklerne faktisk skal realisere og bygge det som den nye planen legger opp til, stiller seg bak hovedlinjene og analysene i dokumentet. Skal vi klare å utvikle byen, må det skje ved en storstilt satsing på infrastruktur både inn til og gjennom byen. Denne må være på plass før utvikling av næring og bolig kan skje, og i nært samarbeid med både regionen for øvrig og staten. Det er en erkjennelse at de nødvendige investeringene i infrastruktur er så store at de ikke vil la seg realisere av Oslo alene, og at de heller ikke bør det. Både Intercity-utbygging, nye tuneller under Oslo og omfattende vei- og baneprosjekter må være et ansvar også for det store fellesskapet, et ansvar som må tas av staten for at Oslo skal settes i stand til å fungere som hovedstad. Når kommuneplanen videre slår fast utvikling i knutepunkter for å konsentrere bolig og næring rundt disse, er dette kloke valg i tråd med anbefalinger fra både Plansamarbeidet for Oslo og Akershus og næringslivet selv. Det vil knytte områdene som skal utvikles sammen gjennom transportnettet, og således bidra til et bedre og mer velfungerende bo- og arbeidsmarked. Knutepunktene vil bli attraktive for private investeringer, og dermed realisert utviklet. Dette gjelder også for de deler av byen der markedets interesse i dag er lav, gjennom offentlig utbygging av sosial og faktisk infrastruktur. Det bør nevnes at dersom planene for et OL og Paralympics i Oslo i 2022 blir realisert, vil dette også bidra vesentlig til de siste.

Men om analysene av Oslos fremtid og løsningene for byen er overordnet gode, må det erkjennes at det fortsatt gjenstår noen tøffe valg for kommunen dersom planene skal bli realisert. Det skal her pekes på noen viktige hovedgrep:

* Det må tillates høyere bygg rundt knutepunktene. Det er nødvendig for å redusere bygningenes fotavtrykk, øke utnyttelsesgrad og samtidig gi plass for gode og velfungerende byrom.

* Knutepunktene må planlegges helhetlig og i nært samarbeid med de som både eier eiendommene, skal utvikle dem og de som skal bygge, samt beboere og næringsliv for øvrig. Med så ambisiøs vekst som kommuneplanen legger opp til på konsentrerte områder, må også tilrettelegging for høy bygge- og anleggsaktivitet legges inn i planen, for å redusere ulemper for beboere og næringsliv. Eksempel på dette er plass til tilstrekkelig parkerings- og brakkekapasitet.

* Plan- og reguleringstiden må ned, og planene må være robuste. Samlet er dette en forutsetning for at kommuneplanen skal kunne realiseres, og innebærer for det første tett dialog og godt samarbeid mellom utbyggere og kommunen, samt forenkling av innsigelsesinstituttet. At kommuneplanen bør være robust, betyr at den samtidig med å være juridisk bindende ikke bør være så detaljert at den hindrer utvikling og hensiktsmessige endringer før og etter byggeperioden.

Entreprenørnæringen skal gjøre sitt for å bidra til god utvikling av Oslo, og ser fram mot oppgavene som venter med spenning og ydmykhet. Vi har nå mulighet til å skape historie, som en sentral aktør i arbeidet med å prege Norges hovedstad med gode bygg og fremtidsrettede løsninger og gjennom det skape en hovedstad som kjennetegnes ved sine gode kvaliteter. Vi tar ikke lett på dette ansvaret. Det kan heller ikke det offentlige – kommune som stat - gjøre. Denne jobben må vi gjøre sammen.