Oppfordrer Erna til OL-ja

Onsdag sendte EBAO et brev til regjeringen hvor foreningen tilkjennegir sin klare støtte til en søknad om OL og Paralympics i Oslo 2022.

Samtidig benytter entreprenørene anledningen til å påpeke hvorfor et OL i Oslo vil være viktig for den norske bygg- og anleggsnæringen.

– Planene slik de er presentert av Oslo2022 vil bidra til økt innovasjon og konkurransekraft i næringen og vil ha en verdi som går langt utover det enkelte oppdrag. Dersom Oslo-OL blir en realitet, vil resultatet bli et utstillingsvindu for bærekraftige bygg og idrettsanlegg, sier styreleder Haakon Tronrud i EBAO til Byggeindustrien.

EBAO hadde denne gang lagt medlemsmøtet til Holmenkollen, og det var ikke uten grunn:

– Vi husker hvilken folkefest OL på Lillehammer var og hva det betød for nasjonen. I tillegg hadde vi OL i 1952, og med det som bakteppe har vi et brennende ønske om å få vinter-OL til Norge også i 2022, sier Tronrud.

Hårete mål

Han påpekte også viktigheten av å skape innovasjon og økt kompetanse for å ta bransjen et steg videre:

– Oslo2022 har lagt listen, og vi ønsker å spille på lag. På samme måte som en idrettsutøver er det nødvendig at vår næring setter seg hårete mål. Vi trenger det for å kunne strekke oss litt lenger. OL vil dessuten kunne bli et utstillingsvindu for vår bransje, som gjør at utlendingene kommer til Norge for å se hva vi er i stand til å bygge, sier Tronrud.

Fokus på gjenbruk og nøkternhet

På medlemsmøtet redegjorde administrerende direktør Eli Grimsby og prosjektdirektør Simen Bakken i Oslo2022 for OL-planene og kostnadsrammer. Mange av anleggene fra Oslo og Lillehammer skal gjenbrukes, men det vil også bli behov for en rekke nye anlegg og infrastruktur.

Søknaden om statsgaranti vil være på 35 milliarder kroner og vil bli behandlet i løpet av høsten.

EBAOs brev til regjeringen ble signert under medlemsmøtet. I brevet trekker foreningen særlig frem fire områder der planene for et OL og Paralympics i Oslo i 2022 vil være viktige for næringen,og slik er ordlyden:

• Innovasjon. Gjennom at det offentlige som byggherre opptrer som krevende kunde, vil kontraherende part i bygg- og anleggsnæringen i likhet med dens underleverandører utvikle nye verktøy og produkter. Dette var tilfelle under OL på Lillehammer i 1994. Oslo 2022 har satt høye mål for prosjektene, og vil samarbeide med næringen om å definere disse nærmere. OL2022 og NHO vil samarbeide om leverandørutvikling og bruk av innovative anskaffelsesprosesser vil ligge til grunn for anskaffelsesstrategien.

• Bærekraft. Det legges i planene meget ambisiøse mål både for byggeprosesser og de ferdige anlegg og bygg. Dette vil kunne bli forbildeprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, da Oslo 2022s planer legger vekt på bruk, etterbruk og livsløpskostnader. Alle anlegg og leiligheter som skal bygges vil sertifiseres etter internasjonale normer (Breeam)

• Byutvikling. Gjennom å utvikle deler av Oslo der markedets interesse for investeringer til nå har vært lav, vil det gjennom de foreliggende planene bli en katalysator for videre utvikling og vekst, og utløse investeringsvilje. Dette vil bidra til å løse utfordringene knyttet til den store veksten Oslofjord-regionen står overfor. Videre vil byggingen av en ny bydel legge til rette for å ta i bruk spennende miljøteknologi og velferdsteknologi.

• Seriøsitet og kompetanse. Gjennom å kreve lærlinger i prosjektene, og ved å bidra til utvikling av modeller og rutiner for å utelukke useriøse aktører fra kontraktskjeden, vil det ytes bidrag i kampen mot svart økonomi og fremme rekruttering til næringen.

Et eventuelt OL i Oslo vil også bety at Norge blir vertskap for Paralympics, som arrangeres etter at OL er avsluttet.

Birgit Skarstein, paralympics-deltaker fra Sotsji-OL og VM-medljevinner i roing er også en ihuga tilhenger av et Oslo-OL og delte sine tanker med forsamlingen under "OL og Paralympics 2022 – til inspirasjon for den enkelte og for fellesskapet".