Statoil får bore i Barentshavet

Statoil fikk fredag tillatelse til å gjennomføre boreoperasjonen som planlagt på Apollo-prospektet i Barentshavet, inkludert boring i oljeførende lag.

Miljødepartementet har avslått klagen fra Greenpeace, melder Dagens Næringsliv.

Klagen var knyttet til selskapets utslippstillatelse, og i avgjørelsen står det at boringen ikke er i strid med de overordnede føringene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Dermed har Statoil fått alle myndighetsgodkjenninger til å starte opp, skriver Statoil.

Greenpeace mener klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) hadde en gyllen sjanse til å vise at hun tok miljøet, iskanten og Bjørnøya på alvor.

Skuffet

– Den sjansen har hun ikke brukt, og vi er skuffet over avgjørelsen, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge i en pressemelding.

Han sier de er overrasket over at Sundtoft ikke syns det er problematisk at et oljesøl, ifølge Statoil, kan treffe Bjørnøya på under en uke, og at hun kaller en slik risiko for «akseptabel».

– Vi er også skuffet over at Sundtoft velger å ignorere ny kunnskap fra Polarinstituttet, som viser hvor nær iskanten kan komme oljefeltet, sier Gulowsen.

Greenpeace oppfordrer KrF og Venstre til å sørge for at punktet fra samarbeidsavtalen om å forby oljeboring ved iskanten, følges opp langt bedre i neste runde, når blokkene i 23. konsesjonsrunde skal deles ut, sier Gulowsen.

Fortsetter protestene

Fredag ble det opprettet en sikkerhetssone i området der Transocean Spitsbergen skal bore i Barentshavet.

Aktivister fra Greenpeace blokkerer fortsatt boreområdet, og i mer enn fire døgn har de hindret Statoils oljerigg i å begynne å bore brønnen Apollo, ikke langt fra naturreservatet Bjørnøya.

Etter at aktivistene som bordet Transocean Spitsbergen natt til torsdag forlot riggen, har de blokkert boreområdet med skipet Esperanza.

– Vi kommer til å fortsette protestene, her bør Statoil holde seg unna, sier Gulowsen i en pressemelding.

Vedtaket innebærer at det ikke er adgang for andre fartøyer i sonen, enn dem som inngår i operatørens petroleumsvirksomhet.

Greenpeace har klaget inn departementets vedtak for OED.

– Godkjent aktivitet

I rammeforskriften for petroleumsvirksomheten heter det at i «god tid» før en sikkerhetssone etableres, skal operatøren sikre nødvendig kunngjøring.

Videre heter det i veiledningen til forskriften at «kunngjøringen av en sikkerhetssone skal som hovedregel oversendes Statens kartverk Sjø minst 30 dager før sonen blir etablert».

– Slik jeg ser det, kan skipet vårt være der det er i 30 dager til, sier Gulowsen.

– Det er norske myndigheter som har godkjent aktivitet i området, og det er norske myndigheter som har ansvaret for å tilrettelegge for virksomheten. Det innebærer blant annet at det er sikkerhet rundt installasjoner på norsk sokkel. Vi følger prosessen, sier informasjonssjef Morten Eek i Statoil til NTB.