Flom-ansvar

Storflommer er ikke lenger noe sjeldent begrep. Utsatte områder blir stadig offer for vannets herjinger, og det skjer ofte vi hører begrepet 50-årsmflom.

Nå sist var det Trysil som ble hardest rammet, og andre områder kan følge etter om godværet skulle forsvinne og vi får mye nedbør samtidig som snøsmeltingen fortsetter. Dette har skjedd flere ganger de senere årene, og det vil garantert skje igjen.

I Norge er det slik at denne typen flommer vil komme innimellom, og med klimaendringer kan problemet se ut til å øke i omfang. Dette må vi ta på alvor. Flommens herjinger kan gi betydelig skade på boliger og andre materieller verdier, og det kan i visse tilfeller også være farlig for mennesker om man ikke tar forhåndsregler. Naturens herjinger skal man ikke spøke med.

Flom koster samfunnet hvert år store summer. Det er store ødeleggelser som kommer frem etter at flomvannet trekker seg tilbake. Dette har vi sett i Trysil, samt en rekke steder de senere årene. Mange hus har gått tapt og utallige kjellere har vært oversvømt, for ikke å snakke om skader på vei og jernbane. Det er her tale om enorme verdier som må til for å bygge opp igjen det som er blitt ødelagt.

Her må kommunene kjenne på ansvaret. Det er ikke så mye vi kan gjøre med hus som har stått i mange år, men ved nyere utbygginger, og ikke minst i planer som utarbeides nå, har kommunene et stort ansvar.

Noen kommuner er flinke og utarbeider flomsonekart, og sier blankt nei til utbygging i utsatte områder. Andre gjør det ikke. Det utarbeides ikke flomsonekart, og man godkjenner utbygginger hvor dette ikke burde funnet sted. Det er nok derfor også forsikringsselskapene nå begynner å rasle med sablene. De er lei av at kommune godkjenner utbygginger i utsatte områder, hvor forsikringsselskapene må betale ut store beløp i etterkant. De truer derfor at med kommunene nå må betale for manglende kontroll på utbyggingene.

Det er opplagt at kommunene må analysere farene ved utbyggingen i nærheten av utsatte vassdrag. Det heter seg at man skal planlegge bygninger utfra 200-årsflom. Mange bygninger ligger langt mer utsatt til enn denne regelen skulle tilsi.

Om vi får et stadig mer ustabilt vær kan de usatte boligene koste samfunnet dyrt. Det er ikke så godt å flytte på noe som kan ha stått i mange tiår, men man må i hvert fall ikke gjøre same tabben flere ganger. Man må bruke ressursene som trengt for å bygge fremtidige boliger og andre bygg så trygt som mulig innenfor forsvarlige ressursmessige rammer. Her er det viktig at både kommunene og statlige myndigheter kjenner sitt ansvar.