Den lange veien

Hovedveiene inn og ut av Oslo blir stadig mer tettpakket. Befolkningsveksten i og ikke minst rundt Oslo skaper mange trafikale utfordringer.

Spesielt har man en utfordring med trafikkbildet vestfra. Her må bilpendlerne smøre seg med en solid dose tålmodighet - mange timer går med til å sitte i kø. Dette er selvsagt lite trivelig for de som sitter i bilen hver morgen og ettermiddag, men det er også en samfunnsmessig utfordring, og noe som koster samfunnet dyrt. Mesteparten av godstrafikken i Norge går også på vei, og køer er lite gunstig for tungtrafikken og norske virksomheter som benytter disse tjenestene.

Over lang tid har man planlagt en ny vei mellom Oslo/Lysaker og Bærum/Asker, den såkalte E18 Vestkorridoren. Her har man arbeidet i flere tiår, men man har i stor grad kun produsert nye planer. En realisering av denne viktige europaveien synes fortsatt å ligge langt frem i tid.

Så er det heller ikke et småprosjekt vi her snakker om. Det er kommet frem tall som viser en total investering på 30- 40 milliarder kroner, og utbyggingen er dermed en kjempeinvestering for samfunnet. Byrådet i Oslo har nå bedt Vegvesenet om å ta frem sparekniven og kutte kostnader; de synes det blir for dyrt og at man kan redusere behovet for bompengefinansiering.

40 milliarder kroner er selvsagt enormt mye penger, og det er langtfra sikkert at dette estimatet blir sluttsummen. Selv om man nå skal se på kuttmuligheter, kan det også komme overraskende nye kostnader. Vi snakker her om et komplekst prosjekt i et område med noen av landets dyreste tomtearealer, og vi ser for oss at ekspropriasjonen her vil bli en utfordring.

Man skal bygge ut eksisterende vei og øke kapasiteten betraktelig. Hvordan dette bør eller skal gjøres har vi ikke noen endelige svar på. Det er flere muligheter. Man kan utvide dagens kjørebane, som også delvis kan legges i tunnel. Dette er planene som i hovedsak nå ligger til grunn, men man er ikke kommet mål. Enkelte har også kommet med ideer om at store deler av strekningen kan legges i grunnen, slik at man frigjør verdifulle arealer i dagens trasé. Det er også kommet frem forslag å bygge en ny etasje over eksisertende vei, og dermed spare tomteareal. I enkelte utenlandske byer bygges det vei i høyden. Alle disse forslagene har sine ulemper og fordeler, men kostnadsbildet er selvsagt skyhøyt uansett, og noen av disse mulige valgene har selvsagt store teknologiske utfordringer.

Et hovedmål for Statens vegvesen er at det i stor grad skal legges til rette for kollektivtrafikk og myke trafikanter og dermed begrense personbilveksten.

Dette er en strekning man har snakket om å utbedre i mange år, og den ligger inne i Oslopakke3, så forhåpentligvis ser vi snart en ende på planprosessene, slik at man kan komme et steg videre. Men hvor raskt dette skjer er ikke godt å si. Det er store oppgaver som gjennomføres, og mange ulike instanser som skal jobbe sammen.