Staten har tilbudt bøndene en gjennomsnittlig vekst i inntektene fra jordbruket på 3,5 prosent i år. Det er en økning som ligger på nivå med andre lønnstakergrupper. Bøndene krever på sin side en inntektsøkning på 12,7 prosent, ifølge NILFs tall.

NILFs statistikk viser at inntektene i jordbruket har økt med 88,6 prosent siden 2005. Den generelle lønnsutviklingen i samfunnet har i samme periode vært på 40,8 prosent.

– Bøndenes krav høres jo helt vilt ut. Jeg kan ikke se at tilbudet fra staten er så galt. Dessuten ville det gjort oss heltidsbønder godt, sier svinebonde Leif Erik Nord-Varhaug på Jæren til Aftenposten.

Høyere snittlønn

NILF-forsker Klaus Mittenzwei forklarer at det å tilby bøndene omtrent lik lønnsvekst som andre grupper i samfunnet, var ganske vanlig fram til 2005.

– Det spesielle med dette oppgjøret er at store bruk kommer betydelig bedre ut enn små bruk. I tidligere oppgjør var inntektsendringer jevnere fordelt mellom bruk, sier Mittenzwei.

Finansdepartementet opplyser i revidert nasjonalbudsjett at bønder tjener godt sammenlignet med andre personlig næringsdrivende når alle inntekter regnes med. Etter skatt tjener bøndene 415.000 kroner. Snittet for alle næringer under ett er på 388.800 kroner. Men en betydelig andel av bøndenes inntekter kommer fra andre aktiviteter enn jordbruk.

– Om bønder i Norge tjener godt eller dårlig kommer helt an på øynene som ser. Alle bruker tallene på sin måte. Noen fokuserer på hvor mye bøndene får fra typisk jordbruksvirksomhet, mens andre legger vekt på hele inntekten, sier Mittenzwei.

– Usaklig

Norges Bondelags leder Nils T. Bjørke mener det er feil å fokusere på bøndenes totale inntekter fra alle ulike virksomheter de driver.

– Dette er noe av det mest usaklige Finansdepartementet har kommet med på lenge. Bøndene må ut i annet arbeid for å kompensere for lave inntekter fra landbruksdriften, sier Bjørke.

Han forteller at en del bønder sliter med økonomien, mens andre har det rimelig bra.

– Poenget er at de ikke har tid til å være dyktige bønder når de må ha andre jobber ved siden av. Inntektsveksten i landbruket har vært høyere enn i andre grupper de siste årene nettopp fordi vi ligger så langt bak. Og det er fortsatt et langt stykke å gå før vi er på samme nivå i kroner og øre og kan leve av gårdsdriften, sier Bjørke.

Stortinget

Den store avstanden mellom bøndenes krav og regjeringens tilbud gjør at opposisjonens posisjon i saken kan bli avgjørende. Onsdag skrev ABC Nyheter at Arbeiderpartiets stortingsgruppe innkaller samtlige fylkesledere til møte 2. juni for å jobbe fram partiets synspunkt på regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene.

Det er ennå for tidlig å si noe om Aps holdning til Listhaugs tilbud til bøndene før det foreligger som stortingsproposisjon fredag.

SV vil ha forlik

SVs landbrukspolitiske talsperson Karin Andersen reagerer på at Ap i det hele tatt vurderer å stemme for Listhaugs jordbruksoppgjør.

– Det er regjeringen som prøver å ødelegge forhandlingsinstituttet, og Stortinget må ta ansvaret for et oppgjør som ikke sparker beina unna landbruket vårt, sier hun til NTB.

SV har invitert hele opposisjonen til å lage et forlik for jordbruket, og Andersen forventer at Ap blir med på det. (©NTB)