Ta i bruk nye kontraktsmekanismer

Få opplever daglig et så kraftig prispress som byggenæringen. De senere årene har kampen for å presse ut marginene stadig hardnet til.

Det har i alle år vært tøff konkurranse om oppdragene i bygg og anlegg, og harde konkurransevilkår er langt fra noe nytt. Men skruen er blitt vridd om noen ekstra ganger de senere årene, og kampen har gått fra å være hard men fair, til enkelte steder å bli basert på urent spill. Dette er selvsagt ikke et bilde over alt, men den tøffe konkurransen har gjort noe med utviklingen i deler av næringen.

Det starter selvsagt på toppen, med byggherrene. De aller fleste, og ikke minst det offentlige, ønsker å hente ut mest mulig for pengene, og det er forståelig, og slik må det være. Offentlige penger skal brukes mest mulig fornuftig. Men når pris teller både 80, 90 og 100 prosent av tildelingskriteriene bærer det galt av sted. Med slike kriterier er det slett ikke alltid laveste pris forblir lavest når jobben er fullført – og til hvilken kvalitet?

Et slikt system åpner for og legger veien klar for de som ønsker å jukse og benytte lettvinte løsninger. Når en entreprenør vinner et prosjekt, på priser hvor det blir vanskelig å hente nok inntjening, viser historien at risikoen er stor for at det blir tatt noen snarveier nedover i systemet. Ansvaret skyves nedover. På bunnen jobber det gjerne utenlandske arbeidere for luselønn. Der hvor det er mange ledd i verdikjeden blir dette vanskelig å oppdage oppover i systemet. Man ender opp med å lure hverandre, og på veien står vi i fare for å miste mange dyktige virksomheter, og vi går en uviss fremtid i møte med rekrutteringsarbeidet. Det bildet som nå tegnes i offentligheten er ikke med på å fremme en solid og seriøs næring.

Man må se på hele dynamikken rundt kontraktarbeidet. I dag teller pris for mye i totalbildet. Andre mekanismer må i sterkere grad inn. Billigst er selvsagt ikke alltid billigst til slutt. Dette må man nå ha erfart og gjøre de nødvendige grep. Det hjelper ikke bare å skylde på kjeltringene som aktivt går inn for å tjene lettvinte penger på ulovlig vis. Det sitter alltid noen som bestemmer og som har ansvaret. Vi kan ikke forvente at myndighetene skal komme og rydde opp. Heler verdikjeden må selv innse hvilke problemer man nå står oppe i.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch advarte på Boligkonferansen i forrige uke entreprenørene, inkludert toppledelsen, om dersom selskapene i næringen og selskapenes ledere ikke etablerer gode nok rutiner for å fange opp kriminelle elementer de har i jobb på byggeplassene, vil det komme reaksjoner. Dette bør man lytte til. Politiet jobber nå aktivt inn mot disse utfordringene.

Vi har fortsatt mulighet til å ta de nødvendige grep for å snu utviklingen, men det skjer ikke av seg selv. De store byggherrene og entreprenørene må gå foran som gode eksempler, noe også enkelte har gjort. Ikke minst må de offentlige byggherrene tone flagg og være villige til å gjøre drastiske endringer i måten de kjøper inn tjenester på. Bruk nye tildelingskriterier og sett strengere kontraktkrav, samt se mer på utviklings- og samhandlingskontrakter. Og ikke minst se på hvilke priser som er realistisk å oppnå for å få utført en jobb. Er prisen godt under hva man forventer, og man ser at dette ser ut til å være for godt til å være sant, så er det nettopp det.

Selvsagt må pris alltid veie tungt, men det kan ikke være altoverskyggende. Vi har sett nok av grelle eksempler på hvor galt det kan gå. Vi trenger ikke flere oppslag før vi innser at noe må gjøres. Utfordringene må møtes nå, og det starter på toppen.