Kan lagre 1.000 års norske CO2-utslipp

Det viser en omfattende kartlegging av mulige CO2-lagre som Oljedirektoratet har gjennomført. De siste tre årene har direktoratet laget tre atlaser som viser hvor CO2 tilsvarende de samlede norske CO2-utslippene i 1.000 år kan lagres.

– En forutsetning for at CO2-fangst og -lagring skal tas i bruk som klimatiltak, er at vi finner gode og trygge områder for lagring. Oljedirektoratet har gjennomført et banebrytende arbeid med sine lagringsatlaser, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) som tirsdag fikk overlevert en innbundet utgave av de tre CO2-atlasene som er de første i sitt slag i verden.

Omfattende lagring

Flere av reservoarene er allerede i bruk. Siden 1996 har 1 million tonn CO2 årlig blitt skilt ut fra gass på Sleipnerfeltet og lagret 8.000 meter under havoverflaten i Utsiraformasjonen.

Mellom 100.000 og 200.000 tonn CO2 skal også hvert år framover reinjiseres i Ustiraformasjonen fra det nyåpnede Gudrun-feltet. Tilsvarende utskilling og reinjisering av 700.000 tonn CO2 skjer hvert år med gass fra Snøhvitfeltet.

Høyt CO2-innhold

Det er ikke først og fremst miljøhensyn, men rene produksjonstekniske årsaker til at CO2 skilles ut fra olje eller gass og pumpes tilbake til bunnen. Gassen fra disse feltene har et høyt CO2-innhold. Det samme gjelder en rekke påviste, men ikke utbyggende felt på sokkelen.

Oljedirektoratet har også vurdert om CO2 kan brukes som trykkstøtte for å øke produksjonen flere oljefelt. En oppdatering av tidligere studier bekrefter at det er mulig å øke oljeproduksjonen i Nordsjøen med mellom 5-12 prosent.