Les Byggeindustrien digitaltFakta om differensiert arbeidsgiveravgift
* Bedriftene betaler ulik sats på arbeidsgiveravgiften i ulike deler av landet. Hensikten er å redusere ekstrakostnadene ved å ansette personer i distriktene.
* Norge er delt inn i ulike soner når det gjelder arbeidsgiveravgift. Satsen er per i dag 0 i Finnmark og Nord-Troms. Full avgift er 14,1 prosent.
* Nye retningslinjer fra EU har flere sektorunntak enn tidligere. Dette gjør det ulovlig med differensiert arbeidsgiveravgift innen transport, energi, produksjon av stål og syntetiske fibre, finans og forsikring. I tillegg kommer foretak (i konsern) som utøver aktiviteter typisk for et hovedkontor.
* På den annen side kommer nå skipsbygging, som tidligere har vært utenfor, inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
* Endringene i EUs regelverk for regionalstøtte ble vedtatt under den forrige regjeringen, som også hadde klart et forhandlingsutkast der dagens ordning utvides med 31 nye kommuner. Et slikt forslag ble lagt fram av den sittende regjeringen i mars.
Alt i mars fastslo finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) at det var nødvendig med grep i revidert nasjonalbudsjett. Slik blir det ikke.
– På grunn av pågående prosesser i EU vil vi legge fram en egen proposisjon om endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for Stortinget før sommeren, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til NTB.
Hun sier saken vil få bred omtale, men at forslag til endringer i ordningen og kompenserende tiltak først kommer senere. Jensen erkjenner at dette gir bedriftene som rammes, kortere tid til å omstille seg.
– Jeg mener likevel at dette gir bedre forutsigbarhet enn å legge fram et forslag som senere kunne bli endret på grunn av ESAs vedtak, sier Jensen.
ESA er EFTAs overvåkingsorgan, hvis hovedoppgave er å sørge for at Norge, Island og Liechtenstein følger EØS-avtalen.
Avventer
Nye EU-regler om regional statsstøtte gjør at det nødvendig å endre den norske ordningen med ulik arbeidsgiveravgift rundt om i landet.
Regjeringens foreløpige svar har vært å utvide ordningen til 31 nye kommuner, men bedrifter i en rekke sektorer mister uansett retten til differensiert arbeidsgiveravgift.
Dette gjelder innen transport, energi, finans, forsikring samt produksjon av stål og syntetiske fibre. Konsekvensene vil kunne bli store – også for innbyggerne. At transportselskaper i Nord-Norge fra 1. juli vil måtte betale full avgiftssats på 14,1 prosent, vil gjøre mat, forbruksvarer og bussbilletter dyrere, ifølge NHO. Også reiselivsbransjen frykter for konsekvensene og krever kompenserende tiltak.
Regjeringen har hele tiden varslet slike tiltak, men det er uklart hva den konkret vil foreslå. Finansministeren sier hun avventer det endelige resultatet av prosessene i EU.
– Regjeringen har hele tiden forsøkt å påvirke utfallet på en slik måte at det blir best mulig for Norge. Det arbeidet fortsetter helt inn til døren stenges, sier Jensen.
Fangst og lagring
Finansministeren har forsøkt å tone ned forventningene til revidert nasjonalbudsjett, som legges fram onsdag.
– Noen påslag er det plass til, men de største endringene kommer i statsbudsjettet for 2015 i oktober, slo hun fast under Frps landsmøte sist helg.
Noen nyheter har like fullt tilflytt pressen. Statsminister Erna Solberg (H) sto selv for en miljøpolitisk budsjettlekkasje i landsmøtetalen på fredag, der hun varslet at klimafondet skulle styrkes med 4,25 milliarder kroner. De neste tre årene øker bevilgningene til fondet med totalt 12,75 milliarder.
Også som ledd i regjeringens klimapolitikk har olje- og energiminister Tord Lien (Frp) varslet en løypemelding i arbeidet med å finne et nytt prosjekt for CO2-fangst og -lagring.
Venstre foreslår et nytt prosjekt for karbonfangst enten på Svalbard eller ved sementfabrikken Norcem i Brevik. Den forrige regjeringens månelanding på Mongstad endte som kjent i havari.
Mer til Ukraina
Erna Solberg har også varslet en nær firedobling av pengestøtten til Ukraina, som er rammet av en dyp krise med fare for nasjonal splittelse og borgerkrig. Det norske bidraget til å sikre økonomisk stabilitet, styrket rettssikkerhet og demokrati vil nå bli på 150 millioner kroner.
Ukraina-krisen blir den første saken NATOs nye generalsekretær Jens Stoltenberg får i fanget når han overtar til høsten. Ifølge en budsjettlekkasje i Dagens Næringsliv beregner Utenriksdepartementet at det kostet 6,9 millioner kroner å sikre ham jobben.
Lekkasjer kom også fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under helgens Høyre-landsmøte. Der varslet han forenklinger i plan- og bygningsloven samt en økning i tilskuddet til kommuner i vekst.
I kommuneproposisjonen for 2015 skal veksttilskuddet opp fra dagens 60 millioner kroner til over 340. Det skal knyttes til kommunens prosentvise vekst og ikke relateres til veksten i landet for øvrig. Antallet kommuner som mottar tilskuddet skal økes fra dagens noen og tjue til over 50 kommuner.