Det brukes ofte store ressurser i å etterforske ulykker som fører til dødsfall og alvorlig personskader. Men det er vanskelig å få ut opplysninger om disse ulykkene i ettertid. Ofte tar det år før man får en konklusjon.

For vår del mener vi at større åpenhet om slike ulykker er viktig. Vi er ikke ute etter å finne syndebukker, men vi ønsker at vi skal lære av de feil som fører til ulykkene. Større åpenhet vil føre til at man kan forebygge på en bedre måte – og man kan få prosedyrer og holdninger som gjør at slike ulykker ikke skjer igjen.

I byggenæringen er det lagt ned et betydelig arbeid i å få større forståelse for HMS. For noen år siden var hjelmbruk, sikkerhetsbriller, hørselvern m v noe som folk så på som «plunder og heft» for å få jobben gjort. Enkelte mente at slikt utstyr ikke var for «voksne menn». Heldigvis har dette endret seg. Det er ikke tvil om at mange ulykker er unngått på grunn av bedre sikkerhetsutstyr, bedre holdninger og kunnskap.

Men fortsatt skjer det for mange ulykker. Dessverre ser vi en ny trend. Mange av ulykkene skyldes ikke uoppmerksomhet og slurv, men årsaken til at ulykkene skjer er langt vanskeligere å finne. Ofte kan det være en prosjekteringsfeil som fører til en ulykke. Det kan være en alvorlig glipp eller det kan være en serie små feil som til slutt ender i den store katastrofen. Mange av dem som tegner og beregner store byggeprosjekter har aldri gjort en praktisk jobb på en byggeplass. Det er også feil. Alle som utdannes til ingeniører og arkitekter burde hatt en viss praksisperiode på et bygg eller et anlegg. Nå ser vi at det kommer tegninger som ikke er byggbare,  må man ofte improvisere på byggeplassen. Det kan bli fatalt.

Selvsagt er det viktig å finne ut hva årsaken til en ulykke er, men like viktig er det å fortelle om hvorfor ulykken skjedde. Det hjelper lite å forklare ulykken i en rapport som senere blir satt i en perm som støver ned. Dette materialet må frem i lyset. Det må brukes aktivt i sikkerhetsopplæringen – og det kan også være en god ide å presentere årsaken til slike ulykker i en kanal som Byggeindustrien og på bygg.no. Dette er mediekanaler som når veldig mange mennesker i byggenæringen.

Byggenæringen og myndighetene må sette seg ned for å finne ut hvordan man skal bli flinkere på dette området.

Og vegvesenet må selvsagt finne en ny og bedre praksis når det gjelder rapporteringen av alvorlige ulykker.