Uoversiktlig rundt OL-søknad

Fremskrittspartiets nei til statsstøtte for OL i Oslo i 2022 vil skape problemer for de som jobber for en norsk søknad. Situasjonen er nokså uoversiktlig.

Det har lenge vært kjent at mange i Fremskrittspartiet har vært motstandere av å få et nytt OL til Norge. Mange har jobbet aktivt mot søknaden, mens andre har vært mer tilbakelente. Det var derfor knyttet stor spenning til om Frp skulle si nei allerede søndag. Det gjorde de. Det betyr at halve regjeringen nå vil jobbe mot en norsk OL-søknad.

Det var et tungt slag for den delen av norsk idrett som ønsker et OL til hovedstaden. Men de har ikke gitt opp. Norsk idrett, med idrettspresident Børre Rognlien, fortsetter kampen, men han innrømmer at situasjonen er uoversiktlig. De trenger snart en avklaring rundt hva den andre halvparten av regjeringen, Høyre, ønsker.

Det er selvsagt mulig for Høyre å hente støtte fra andre partier om man vil få et ja til en statsgaranti - FrPs regjeringsmedlemmer kan ta dissens i saken. Men spørsmålet er om støtten i norsk politikk, og i det norske folk er tilstrekkelig til stede. Flere meningsmålinger tyder på at støtten ikke er til stede i stor nok grad på nåværende tidspunkt. Stemningen er noe lunken. Dette gjenspeiler seg også blant politikerne.

Det finnes fordeler og ulemper med å arrangere et nytt OL. Hovedargumentet mot er selvsagt at det koster fryktelig mye penger som kunnet blitt brukt til andre formål. Om stemningen skulle snu mot en mer positiv holdning er det mange som husker Lillehammer-OL og hva det gjorde både for norsk idrett og for samfunnet ellers.

Å jobbe mot en slik vinterfest har flere positive aspekter. OL og IOC står foran store utforinger og ønsker gjerne at Norge kan ta på seg en søkerrolle. Det er ikke mange andre vestlige nasjoner som nå ønsker å gå gjennom en søkeprosess, og dette kan IOC takke seg selv for. IOC har bygget seg opp til å bli en organisasjon nordmenn flest ikke har mye positivt å si om. Om Norge skal arrangere et nytt OL, må det derfor i langt større grad skje på søkerlandets premisser, og ikke bare etter hva IOC ønsker. Det betyr da et helt annet OL enn hva man nylig så i Russland. Nordmenn vil på ingen måte kunne svi av 300 milliarder kroner på et vinter-OL. Vi må klare oss med langt mindre om det skal bli aktuelt.

For den norske byggenæringen vil et vinter-OL opplagt ha mange positive aspekter rundt seg. Bare tenk på all bygningsmasse og infrastruktur som bygges opp rundt et slikt arrangement. Dette kan også være med på å fremskynde viktig infrastruktur – det så vil blant annet i forbindelse med Lillehammer-OL. Det vil kunne skje igjen, men først må toppene i idretts-Norge få frem den norske OL-entusiasmen. Først da vil politikerne følge etter.

Om vi skulle få et OL til Oslo vil opplagt byggenæringen stå klare til å gjøre sin del av jobben.