Les Byggeindustrien digitaltTone Rønoldtangen mener motpartens linje i årets hovedoppgjør er klassisk Høyre-politikk i svært dårlig forkledning.
– Formelt forhandler vi med personaldirektøren, men vi vet jo at dette er politikk. Det er regjeringen som er ansvarlig uansett, sier Rønoldtangen til NTB.
Onsdag ettermiddag var det slutt i lønnsforhandlingene i staten. En etter en troppet hovedorganisasjonene opp hos personaldirektør Merethe Foss og erklærte brudd i forhandlingene. Da var det ikke en gang lagt noe konkret tilbud på bordet.
Men Foss ga uttrykk for at de ansatte som ifølge organisasjonene har sakket akterut i lønnsutviklingen som følge av lojalitet til frontfagsmodellen, ikke vil få dekket inn etterslepet. Vel så viktig som de økonomiske elementene, ifølge LO Stat, er det at staten nå går inn for å øke den delen av lønnstillegget som skal fordeles ute i virksomhetene, på bekostning av den sentrale lønnsdannelsen.
Tre av fire kroner har blitt fordelt gjennom forhandlinger sentralt de siste oppgjørene. Staten ønsker minst å snu det bildet på hodet, mener Rønoldtangen.
Tar museskritt
Nå tar hun bladet fra munnen og mener motpartens oppførsel i forhandlingene er et resultat av en villet politikk som vil føre til større lønnsforskjeller, at arbeidstakerne får mindre innflytelse på lønnsdannelsen, svekket streikerett for lønnstillegg og en økende undergraving av dagens forhandlingsmodell.
Hun mener statsminister Erna Solberg (H) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) «går museskritt» for å kamuflere langsiktige endringer i hvordan lønnsdannelsen i staten skjer.
– Vi har sett det før, og nå ser vi det igjen. De går sakte fram og sier de ikke ønsker store endringer, men det er ingen tvil om hva som er målet deres, sier hun.
Streikeretten gjelder bare i sentrale forhandlinger. Hvis pengene bare fordeles lokalt, har ikke arbeidstakerne noen konfliktmidler å ty til hvis forhandlingene skulle skjære seg fullstendig.
Så langt har det aller meste blitt fordelt gjennom forhandlinger sentralt, slik at hovedorganisasjonene har innflytelse over fordelingen og makt å sette bak kravene.
Velkjent Høyre-politikk
– Dette er velkjent Høyre-politikk. Vi har hatt Høyre-regjeringer før, men aldri har vi sett denne politikken praktisert så tydelig som nå, sier hun.
Rønoldtangen legger ikke skjul på at streikeviljen er betydelig i årets oppgjør, spesielt i lys av av det som har skjedd i de innledende fasene. En enighet om det økonomiske er ingen garanti mot streik, understreker hun.
– Vi jobber alltid for å komme til en forhandlingsløsning, men fordelingen av lønnsmidlene er en sentral del av en helhetlig løsning sett fra vår side. Vi håper selvsagt å slippe konflikt, poengterer Rønoldtangen.
Partene i oppgjørene i offentlig sektor møtes igjen allerede mandag for å bli enige om framdriften i den frivillige meklingen. Etter alt å dømme vil de fire siste dagene før 26. mai bli satt av til tvungen mekling.
Dermed kan det være duket for streik når arbeidsuka starter. 150.000 arbeidstakere er omfattet av statsoppgjøret. Skulle forhandlingene bryte sammen i hele offentlig sektor, er det totale streikepotensialet over en halv million arbeidstakere.