Det er reist to bygg ytterst på den vestlige delen av Klosterøya. Med vestvendte terrasser mot Hjellevannet tvers ovenfor kanalbåten Victorias ankringsplass har, de fått en flott beliggenhet. Så fin mener utbyggerne tomta er at de har gitt byggene navn – Stockmann og Rosmersholm – fra byens store Henrik Ibsen, sønns forfatterskap.

Selve utformingene av byggene er også spennende. Stockmann er navnet på Unions gamle renseanlegg som er bygget om til leiligheter, og her har man bevart de karakteristiske kvinneskulpturene som har preget fasaden i alle år. Rosmersholm er et mer tradisjonelt og moderne leilighetsbygg med store vestvendte terrasser. Foran byggene er det opparbeidet fine uteområder, med blant annet bystrand og to brygger, som igjen er del av en større landskapsplan for hele området.

Naturgitte fortrinn
– Dette området ligger vakkert og vestvendt plassert ved Hjellevannet. Ved sin plassering langs vannkanten på den nordlige delen, i nær tilknytning både til vannspeilet og Skien sentrum, vil dette første byggetrinnet representere noe helt spesielt på det store utbygging-sområdet, sier sivilarkitekt Lars Gabrielsen i Børve & Borchsenius.

– Denne plasseringen har fått avgjørende betydning for utforming av bygningene slik at disse naturgitte fortrinnene kan tilgodeses i boligene og deres uteoppholdsarealer på en best mulig måte. Store vestvendte vindusflater i hele leilighetenes bredder med tilhørende balkonger og takterrasser, er med på å sikre opplevelsen av denne attraktive og solrike plasseringen, legger han til.

De to leilighetsbyggene danner grunnlaget for det man ser for seg at på sikt skal bli en helt ny bydel i Skien. Samtidig er byggene veldig forskjellige. Gabrielsen beskriver Rosmersholm som åpent og tidstypisk, mens Stockmann binder området opp mot aktiviteten som har vært der i nær fortid.

– Stockmann har en spennende form som er uvanlig i en bolig-sammenheng. Det har derfor vært et utgangspunkt å utforme den nye nabobygningen i et formspråk som vil bidra til at bygningene som hittil har vært kjent som bio-renseanlegget, vil fremstå positivt med sin egenart. Stockmanns sentrale boligdel er ny, og vil bidra til å knytte de tre enhetene sammen som bolig-bygninger, forklarer arkitekten.

– Bevaring og fremheving av den kunstneriske utsmykkingen med de meget karakteristiske «armerte kvinnene» er også hensyntatt, og vil være med på å gjøre Stockmann til en skulpturelt spen-
nende boligbygning, legger han til.

Renseanlegget ble boliger
At det er to så vidt forskjellige bygg har også byggemetoden båret preg av.

– På Stockmann ble alt utstyr og innvendig betongkjerne fra opprinnelig renseanlegg revet. Deretter ble åpninger for vinduer dører etablert, samt innvendig bærekonstruksjon av stål/betong og etasjeskiller. Ekstra inntrukket etasje og takterrasse etablert på topp av reaktorer. Mens eksisterende fasader og kunst (damer) er

beholdt i opprinnelig form. Dessuten ble nytt heis/trappehus etablert, og parkering og tekniske rom i underetasjen, sier Pål Lillefjære i hos entreprenøren HRL til Byggeindustrien.

Han forteller at mellom de to reaktorene fra renseanlegget har de bygget ett nytt bygg – Midtbygget med ni leiligheter – bundet sammen med reaktorene med svalganger. Fasadene i de runde reaktorene er isolert innvendig med luftesjikt mellom eksi-
sterende konstruksjoner.

– Hva med nybygget Rosmersholm?

– Det er bygget tradisjonelt med parkeringskjeller av plasstøpt betong. Bærekonstruksjon er av stål og betong, mens det er leilighetsskiller av betong. Dekkene består av plattendekker med påstøp. Y-veggene er kryssisolert bindingsverk med utvendig Cembrit-platekledning, svarer Lillefjære.

Koordinering
Han forteller at alt av tidligere konstruksjoner i forbindelse med Unionens tidligere virksomhet på tomten er revet. Samtidig er all infrastruktur (fjernvarme, strøm, TV/data og VA) forberedt for videre trinnvis utbygning av cirka 300 leiligheter.

Av store utfordringer nevner han; ombygging av reaktor I og II fra renseanlegg til leiligheter, bygging av nybygg med parkering samt forbindelse til videre byggetrinn, ferdigstillelse av uteområder med strand og brygger.

– Å koordinere disse aktivitetene som i stor grad er utført samtidig har vært en utfordring, men med samarbeidsvillige aktører og god planlegging har dette løst seg på en god måte, sier en fornøyd entreprenør.

«Ventende landskap»
Det er landskapsarkitektene i Feste som har utformet landskaps-planen for hele området, og så langt er det vanskelig å ikke like måten de har tenkt på.

– Hovedprinsippet for landskapsplanen er å legge til rette for en skrittvis utvikling, der begrepet «ventende landskap» er sentralt. Det innebærer at utbyggingen skjer i etapper fra nord mot sør, og at kvalitetene i eksisterende landskap og vegetasjon skal beholdes i sin nåværende stand inntil områdene blir tatt i bruk som boligområder, slik forklarer Feste hvordan de har tenkt.

– Landskapet bærer preg av å være avplanert til ei stor flate for oppbevaring og håndtering av tømmer til produksjonen og som et sentralt renseanlegg for hele fabrikkanlegget på Klosterøya. På begge sider av flata er det bratte skråninger opp til Klostergata og ned til Hjellevannet. Bebyggelsen skal lokaliseres til eksisterende flate, med gjennomgående grønnstruktur og friområder i skråningsarealene. Reguleringsplanen sikrer to gjennomgående grøntdrag som binder sammen grønnstrukturene mot Kloster-
gata og Hjellevannet, legger de til.

For de som er litt kjent i Grenland er det vanskelig å være uenig i at det er gjort mye for riktig å knytte både Porsgrunn og Skien tettere opp mot elva de ti årene. Området rundt Hjellevannet er intet unntak, men nå skjer det store ting rundt hele vannet. Foruten det neste byggetrinnet på Klosterøya er det bygg under oppføring rundt hele vannet. At det for noen år siden ble bygget en gangbro over til det populære handelsområdet på Herkules, gjør også sitt for å knytte byområdene tettere sammen.