Nye verdsettelsesregler medfører at alle som har såkalt sekundærbolig, altså en bolig man ikke bor i fast, har fått en kraftig verdiøkning på disse boligene i selvangivelsen. Dette kan for eksempel dreie seg om utleiebolig, pendlerbolig eller fritidsbolig som er registrert som helårsbolig.

Nye regler

Før 2013 var verdien av en sekundærbolig fastsatt til 40 prosent av den verdien Skatteetaten antar den har, men fra og med 2013 økte dette til 50 prosent av den verdien Skatteetaten antar boligen har.

I tillegg til denne endringen i regelverket kommer den generelle prisøkningen på boliger som har vært fra 2012 til 2013. Dette medfører at sekundærboliger blir verdsatt om lag 30 prosent høyere i selvangivelsen for 2013 enn for 2012.

Flere henvendelser

Skattebetalerforeningen har mottatt flere henvendelser vedrørende denne økningen.

- Vi har fått en rekke henvendelser fra våre medlemmer, som har spørsmål knyttet til sekundærboliger og den kraftige økningen i verdsettelse, sier fagsjef Rolf Lothe.

- Det rådet vi gir er at man bør sjekke selvangivelsen ekstra nøye dersom man har flere boliger. Grunnen til dette er at den såkalte sikkerhetsventilen for sekundærboliger er uendret, noe som vil si at mange kan få for høy ligningsverdi på disse boligene.

Slik slår dette ut

Du eide i 2012 en sekundærbolig som Skatteetaten antok hadde markedsverdi på 2 millioner kroner. Det innebærer at den hadde en ligningsverdi på 800.000 kroner (40 prosent). Fra 2012 til 2013 har prisøkningen i dette området vært på 10 prosent, og dermed antar Skatteetaten at boligen har en markedsverdi på 2,2 millioner kroner. Ligningsverdien i selvangivelsen blir da 1,1 million kroner (50 prosent).

Dersom det er slik at denne boligen egentlig bare er verdt 1,5 millioner kroner, noe som kan skyldes dårlig standard, beliggenhet eller lignende, så bør du klage på ligningsverdien. Sekundærboliger skal maksimalt verdsettes til 60 prosent av markedsverdi, i dette tilfellet 900.000 kroner.