Sommeren 2010 startet prosjektarbeidet på Ullevål akuttmottak, med Hospitalitet som prosjekt-leder. Allerede 10. februar i år ble første pasient behandlet i det teknisk avanserte mottaket.

– Tid har egentlig vært den største utfordringen i dette prosjektet. Akuttvirk-somheten i Oslo skulle samles til Ullevål, og det hastet. Vi brukte omtrent ett år på planleggingen fram til forprosjekt, og i løpet av fire måneder fra forprosjektet var godkjent av Oslo universitets-sykehus og Helse Sør-Øst, hadde vi skrevet kontrakt med totalentreprenør. Det må omtrent være norges-rekord, sier prosjektleder i Hospitalitet, Gunnar Stumo.

Ny organisering – nye krav
Byggearbeidet på det nye akuttbygget startet i desember 2011, og var stort sett ferdig sommeren 2013. I løpet av høsten kunne de nye lokalene testes og kvalitets-sikres, og medisinsk teknisk utstyr ble montert, og ny-
bygget var klart for klinisk sykehusdrift i begynnelsen av 2014. Frem til sommeren i år pågår ombygging av lokaler i eksisterende bygg.

Bakgrunnen for oppgraderingen av akuttilbudet ved Ullevål er at Helse Sør-Øst i 2008 besluttet å slå sammen virksomhetene ved Aker sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål universitetssykehus, og dermed etablere Oslo universitets-sykehus. Ved å overføre flere akuttfunksjoner til Ullevål, nødvendiggjorde man en kraftig oppgradering av mottaket.

– Akuttfunksjonene på Ullevål hadde allerede lite plass og en del dårlige arealer. Utbyggingen medfører også en vesentlig kvalitetsøkning med hensyn til logistikk, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø, påpeker Stumo.

Høyteknologisk mottak
Stumo beskriver det nye akuttmottaket som state-of-the-art, og trekker frem blant annet en splitter ny hybrid operasjonsstue med både operasjons- og radiologifunksjoner i ett og samme rom. I tillegg til operasjonsstuer og intensivrom, er akuttbygget utstyrt med smitteisolater, postoperative funksjoner og den aller siste teknologien i et nytt CT-laboratorium.

Isolat og NBC-funksjoner har satt strenge tekniske krav til bygget, og totalentreprenør HENT har blant annet vært på befaring på nytt sykehusbygg i Stavanger for å dra veksel på erfaringene derifra. Prosjektsjef Lise Gustavsen forteller at byggeprosessen har blitt fulgt tett av byggherre og sykehusspesialister ved hjelp av nøyaktige designdokumenter.

At byggevirksomheten har pågått tett på et sykehus i full drift har stilt ekstra krav til totalentreprenør HENT, som har måttet ta mange ekstra hensyn i byggeperioden.

Krevende byggeplass
Prosjektsjef Lise Gustavsen i totalentreprenør HENT bekrefter at bygging skulder til skulder med et av landets travleste akutt-mottak har vært en utfordring. Både med tanke på støy og vibrasjoner, men også transport og logistikk, har entreprenøren måttet jobbe målrettet for at oppgraderingen av akuttmottaket ikke skulle gå utover sykehusdriften.

– Trafikk til og fra byggeprosjektet har vært fulgt opp nøye for å ikke forstyrre akuttransportene. Det samme har vi måttet ta hensyn til med kranarbeidene, da vi har jobbet i nærheten av helikopterlandingsplassen. Her har vi brukt BIM for å kvalitets-
sikre plassering av tårnkranen for å unngå innflygingssonen, forteller Gustavsen.

Stille spunt
I tillegg til god digital kontroll har HENT hatt tett kontakt med sykehuset for å forsikre seg om at byggeaktiviteten ikke har kommet i veien for god og trygg sykehusdrift.

På grunn av leire og kvikkleire, samt noen tilfylte masser i grunnen, har man måttet spunte hele byggegropen, og for å gjøre det på en usjenerende måte, har man her benyttet såkalt silent piling. Her presses spunten på plass ved hjelp av hydraulisk kraft, og blir ikke slått ned som ved vanlig spunting. Dette er mer kostbart og mer tidkrevende, men er samtidig en nesten stille-gående operasjon.

– Det fungerte meget bra, slår prosjektleder i Hospitalitet, Gunnar Stumo fast.

Stumo roser totalentreprenør HENTs håndtering av prosjektet, og forteller at samarbeidet mellom entreprenøren og byggherre gått vært svært godt.

– Vi har hatt godt samarbeid for å finne riktige løsninger og for å holde fremdriften. Min vurdering er at de har taklet oppgaven veldig bra, og HENT har også hatt gode underentreprenører. Spesielt vil jeg trekke frem portugisiske Zucotec, som har stått for noen av de flotteste betongarbeidene jeg har vært borti, og Oras som har gjort en fin jobb med rørlegging og spesielt med et veldig krevende gassanlegg, sier Stumo.