Nesten én av fire norske elever har med seg så dårlige matematikkunnskaper fra ungdomsskolen, at de kan få problemer med å fullføre videregående skole og å greie seg i arbeidslivet.
Nå varsler Isaksen at han i løpet av 2015 vil presentere en ny nasjonal realfagsstrategi for norsk skole. Mandag markerte han starten på arbeidet ved å invitere 22 «realfagshelter» til idédugnad.
– Vi kaller dem helter fordi de alle har utmerket seg som gode ambassadører for realfag, enten som fremragende forskere, dyktige matematikklærere eller viktige formidlere av naturfag på TV, sier Isaksen til NTB.
Vil ha mattekjendiser
TV er et viktig stikkord i regjeringens kommende strategi.
Dette handler om at vi må styrke realfagskulturen i hele samfunnet. Hvem er for eksempel heltene til norske tiåringer i dag? Har de noe som helst med realfag å gjøre? Det ønsker vi at flere skal ha, sier Isaksen.
*Nesten én av fire norske elever er på det laveste nivået i matematikk. Skolen klarer ikke å heve de svakeste.
*Samtidig scorer få norske elever høyt i faget. Bare én av ti presterer på høyt nivå i matematikk.
*Den internasjonale undersøkelsen TIMSS Advanced 2008 viste at andelen norske elever med full fordypning i matematikk og fysikk lå under det internasjonale snittet.
*Norge har færre teknologer med doktorgrad enn andre land i Norden.
*Under halvparten (48,6 prosent) av dem som begynner på en ingeniørutdanning, fullfører på normert tid.
*Etter 5 år har bare 6 av 10 fullført ingeniørutdanningen. Utilstrekkelige forkunnskaper, spesielt i matematikk, pekes ofte på som årsak.
*Undersøkelser viser at karakterene i matematikk og naturfag fra ungdomsskolen har størst betydning for om en elev greier å gjennomføre videregående opplæring. Flertallet av dem som dropper ut av videregående har dårlige mattekarakterer på ungdomsskolen.
*Norske mattelæreres faglige fordypning er svak. Nesten halvparten av lærerne som underviser i matematikk sier de har behov for videreutdanning.
*Stadig færre lærere velger å undervise i matematikk: På 1970-tallet hadde hver fjerde lektor på gymnaset fordypning i realfag. Nå har kun 1 av 20 lektorer fordypning i realfag.
*Andelen som tar høyere utdanning innenfor ingeniør- og realfag er nesten på bunnen i OECDs oversikt fra 2013.
(Kilde: Kunnskapsdepartementet) (©NTB)
Av samme grunn var også flere av de inviterte heltene nåværende eller tidligere NRK-profiler, som tidligere Siffer-programleder Jo Røislien (forsker og matematiker), samt Line Jansrud (lege) og Selda Ekiz (fysiker) fra Newton.
– Vi er veldig opptatt av hvordan de klarer å formidle realfag på en engasjerende og levende måte, for det er kjempeviktig, sier Isaksen.
Under idémøtet kom det også fram et forslag om å lage en egen «walk of fame» i Oslo med de dyktige norske vitenskapsmenn- og kvinner, et forslag Isaksen på ingen måte avviser.
– Dette handler om å synliggjøre realfagene og hvor viktige de er for samfunnet, sier han.
Det kom også klare innspill fra deltakerne om at foreldre må slutte å si at de er dårlige i matte foran barna sine, og det må bli slutt på at det er greit å være dårlig i realfag.
– Man aksepterer ikke at det er greit å være dårlig til å lese, var en av kommentarene.
Gir opp for lett
Kunnskapsministeren sier han også vil se nøyere på hvordan realfag blir lært bort i den norske skolen i dag i arbeidet med en ny strategi.
Under idédugnaden fikk han en rekke råd om akkurat dette fra heltene.
– Lærerne bør klare å få elevene så engasjert at matteboka brenner litt i sekken, mener Gro Amdam, professor i biologi ved Arizona State University og ved Universitet for miljø og biovitenskap ved Ås.
– Vi må ikke bare snakke om individuell tilrettelegging. Vi må også finne ut hvordan vi kan få elevene til å brenne for noe og bli engasjert, for da er terskelen for å lære mye lavere, påpeker hun.
Flere av heltene pekte også på en svak norsk øvelseskultur.
– Det finnes en utbredt holdning om at noen bare er født med en mattehjerne. Sånne holdninger møter man jo aldri hvis folk er flinke i sjakk, på ski eller er en god forfatter. Jeg selv har jobbet beinhardt for å bli god i realfag, forteller kjernefysiker og blogger Sunniva Rose.
Kunnskapsministeren sier det er kjent sak at norske elever gir opp for lett, og sier myten om at man enten er født med en mattehjerne eller ikke, må parkeres for godt. Ifølge PISA-undersøkelser er norske elever mindre utholdende enn snittet i OECD-landene.