På festmiddagen holdt han en sprudlende tale hvor han også kom inn på ferdigbetonghistorien i Tromsø. Det er laget en film om fabrikkbetonghistorien i Norge. Den ble vist for første gang under festmiddagen.
1966 et viktig år for Tromsø
Ferdigbetongproduksjonen i Tromsø ble etablert høsten 1966. Firmaene Ferdigbetong, eid av Entreprenør Meland og Berg Betong, eid av firma Odd Berg og AS Tromsø Bunkerdepot etablerte seg samtidig. Skjønt det hadde allerede noen år tidligere hadde vært en aktør på banen, uten suksess.
Både Ferdigbetong og Berg Betong har fulgt byens rivende utvikling fram til nå. Selskapene har vært naboer og konkurrenter og det har fungert veldig bra.
Tromsø-brua
Tromsø-brua sto ferdig i 1960. Dette er den første brua i Norge som ble bygd etter fritt frambygg prinsippet. Arbeidet ble utført i samarbeid av lokal entreprenør Meland og Jernbetong fra Trondheim. Betongarbeidene ble utført i tett samarbeid med NTH i Trondheim. Det var etablert blandeverk på begge sider av sundet. I 1963 fikk Tromsø-brua årets betongtavle. Den tredje i rekken som ble utdelt. Senere fikk vi se elegant arkitektur og linjer mellom Ishavskatedralen og Tromsø-brua. Katedralen sto ferdig og ble vigslet i 1965. Skivene som danner katedralen, som et naust, er støpt med lett tilslag av leca (vektreduksjon).
Mange viktige hendelser i byen
Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964 og Universitetsutbygginga tok til på 1970-tallet.
Berg Betong leverte i 1972 47.000 m3, med 5-m3 biler.
1972 er Berg Betong s største år på volum, gjennom tidene. Folket var på jobb hele tiden, og arbeidsmiljøloven var heldigvis ikke innført. Om lørdagskvelden dro gjengen rett på fest - i betongbil.
I 1973 ble Sandnessundbrua åpnet, forbindelsen mellom Tromsøya og Kvaløya. Denne brua sees godt fra flyplassen.
Viktig historie
Siden filmen om Fabekos historie har vært vist, har jeg lyst til å peke på noen av suksessfaktorene i Fabekos liv, sett fra nord og slik jeg har fulgt og følt Fabeko som medlem og med verv i organisasjonen, fortsatte Østhus.
Fabeko er og har vært ansvarsfullt og vel drevet i mange år. Stor ære til både Hallvard, Tommy og sittende styre.
Så vil jeg nevne de viktigste områdene for suksess: (sett fra min vinkel)
1. Regionsarbeidet: Landet ble for ca. 20 år siden delt i geografiske områder. Gjennom samlinger og aktiviteter gjorde det hver enkelt produsent mer synlig og viktig. Medlemskapet føles mer nært og verdifullt.
2. Kompetansebygging og kurs på mange nivå, gjennom mange år. Og jeg vil i tillegg trekke fram den store realkompetansen blant våre medlemmer.
3. Betongteknologiens utvikling, sertifiseringer og Kontrollrådets viktige rolle har vært avgjørende.
Må få legge til at dersom Kontrollrådet i dag blir kalt for noe saftig på nordnorsk, så er det en hedersbetegnelse. Slik var det kanskje ikke i begynnelsen. (Han tychen…)
4. Miljøarbeidet: Mye er gjort og den kontinuerlige utviklingen i BA-næringa og samfunnet for øvrig er viktig.
5. Byggutengrenser har spilt en stor rolle de ti siste år.
6. Til slutt og ikke minst: Det sosiale samholdet har vært vesentlig i et lite fagmiljø.
Disse faktorene, mener jeg, har vært betydningsfulle, og vil prege Fabeko også i framtida, sa Østhus.
Litt om framtid
Det er noen utfordringer og skyer på himmelen som må nevnes, selv på en jubileumskveld.
Skal vi leve godt framover, er vi avhengige av anleggsjobber over hele landet. Det gir betongvolum. Vi må ha volum for å fungere!
Jeg ser med bekymring at det som tidligere var plass-støpte løsninger i bygg og konstruksjoner er blitt erstattet med stål, hulldekker og gips. Det er vel også grunn til å rope et varsko med tanke på rekruttering av norsk ungdom til byggenæringa, inklusive vår egen næring. Som en gang sagt, at vi kanskje er en grånende bransje? Vi må erkjenne at i dag preges byggenæringa av stadig mer utenlandsk arbeidskraft. Det skaper sine utfordringer, fremholdt Østhus som opplyste at dette var tredje gangen Fabeko legger sin konferanse til Tromsø.