Innlegg av: Marius Nygaard (professor, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), Anna Stina Henriksson (avdelingsleder, Kuben videregående skole), Even Leira (KEM koordinator, Fagskolen Oslo Akershus), og Heidi Liavåg (høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus)
---------------------------------------------------
Hvis byggenæringen skal gjøre sin del av jobben for å oppfylle Stortingets og regjeringens miljø- og klimamål må vi heve kompetansen bredt og raskt. Da vil vi også stå sterkere i møtet med andre bransjeutfordringer som nå får stor politisk oppmerksomhet. Det dreier seg om internasjonal konkurranse, manglende innovasjon, variabel produktivitet og kvalitet, svak rekruttering og frafall i yrkesutdanningen.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Fagskolen Oslo Akershus og Kuben videregående skole har utviklet en modell (Oslomodellen) for flerfaglig undervisning og utforskende bygging som svarer på mange av disse utfordringene. Lavenergiprogrammet, Enova og Husbanken har støttet prosjektet.
Bærekraftig byggevirksomhet krever mer enn lavt energibehov og lave klimagassutslipp. Bygningene må gis varige arkitektoniske, bruksmessige og byggtekniske kvaliteter. Da blir de verdsatt og bevart. Dette forutsetter tett, flerfaglig samarbeid mellom arkitekter, ingeniører, fagteknikere og håndverkere. Faglige og kulturelle barrierer i byggeprosessene må fjernes. Studenter og elever må i løpet av utdanningen få trening i å se sin egen kompetanse i et helhetlig perspektiv.
En kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap er en forutsetning for dyp forståelse av eget fag. Å se materialer og konstruksjoner bearbeidet, sammenføyd og siden testet i bruk er avgjørende for å kunne bidra til å utvikle vakre og robuste bygninger. Derfor må vi utvikle utdanninger der bygging i full skala er integrert på en optimal måte. Hvis denne praksisen kan gis en utforskende karakter vil den samtidig bidra til å bygge opp ny kunnskap. Vi får en plattform for innovasjon der avstanden mellom forskning, bygging og undervisning er minimert.
Studenter, elever og lærere på de fire skolene har samarbeidet om å utvikle og produsere en flyttbar byggmodul som har energibehov på nivå med såkalte passivhus, det vil si omtrent halvparten av behovet i dagens nybygde boliger. Alle skolene har deltatt gjennom hele prosessen. Elever og studenter er gitt hovedroller og har fått eierskap til prosjektet. Arkitektstudentene på AHO utformet utkast til helhetsløsninger. De samarbeidet med ingeniørstudenter fra HiOA om energiberegninger og ventilasjon. Yrkesfagelever i Bygg- og anleggsteknikk på Kuben videregående skole deltok på møter der utkastene ble gjennomgått. Ett utkast ble utvalgt for bygging i full skala. Studenter fra fagskolen fikk ansvaret for planlegging av produksjon. I byggefasen spilte yrkesfagelevene på Kuben hovedrollen, men hadde løpende kontakt med de andre skolene. Ca 20 lærere og 200 elever og studenter har deltatt i koordinerte kurs og aktivitieter som har gitt et markant kompetanseløft.
Passivhusmodulen ble bygd i en verkstedshall i den tidligere Skar militærleir i Maridalen og viser innovative løsninger for trekonstruksjoner, fasader og ventilasjon.
Nå er den flyttet til Kuben yrkesarena på Risløkka hvor den skal brukes som møterom og som demonstrasjonsbygg i undervisningen.
Små og midlertidige bygg gir enkel offentlig saksbehandling. De kan prosjekteres og bygges med lave budsjett og forutsigbar fremdrift. Det er avgjørende for at bygging i full skala skal kunne integreres i undervisningsplanene. Prefabrikasjon og flyttbarhet setter fokus på effektivitet i ressursutnyttelse og byggeprosesser. En får rask tilbakeføring av erfaringsdata. Små, eksperimentelle bygg kan brukes til å utprøve store ideer i liten skala.
Et særtrekk ved Norge er at vi har et mangfold av klimasoner innenfor landegrensene. Mange steder, spesielt langs kysten, er det svært korte avstander mellom et mildt og fuktig kystklima og et polart fjellklima. Det gir gode muligheter for testing av bygg under ulike typer klimapåvirkninger. Siden våre klimasoner er representative for store deler av den nordlige halvkule vil resultatene ha internasjonal relevans.
Det er bred politisk enighet om å prioritere utbygging av veier, jernbane og energiforsyning. Det betyr store bygge- og anleggsarbeider i mange landsdeler og klimasoner. Vi vil ha behov for midlertidige brakkeanlegg for boliger, kontor og fellesfunksjoner. Her kan eksperimentelle byggmoduler innpasses og testes systematisk. Når dette koordineres kan byggeindustrien og forsknings- og utdanningsinstitusjonene sammen bruke Norge som klimalaboratorium. Vi kan få vitalisert byggforskningen og etablert en kultur for ambisiøs innovasjon og forskningsbasert undervisning.
Ved utviklingen av Oslomodellen for flerfaglig undervisning har vi for første gang stilt sammen undervisningsplanene for alle de involverte skolene. Hver institusjon, hvert fag og hvert utdanningsnivå har sin profil som dels er prosjektorientert og dels time- og fagorientert. Vi har vist at en bedre koordinert flerfaglig undervisning kan gi rask kompetanseheving. Det vil kreve bevisst og forpliktende samarbeid mellom skolene og med utdanningsmyndighetene. Bidrag fra næringspartnere som Moelven, Skanska, Hydro, Temporent, Indus Norge, UCO og Hydro har vært avgjørende for å kunne bygge i full skala. Forskningsmiljøer på NMBU og SINTEF Byggforsk har gitt bistand til beregninger og tester. En videre utvikling og spredning av Oslomodellen kan ikke baseres på kortsiktige bidrag, men krever strategiske satsninger hos forskningsinstitusjonene og nytenkende bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom.
Vi har opplevd at vårt prosjekt har skapt møter mellom yrkes- og faggrupper som aldri før har sittet rundt samme bord. Vi har også hørt om elever som for første gang kommer hjem og forteller hva de har arbeidet med på skolen. Et skolesamarbeid som spenner så bredt og forener så mange utdanningsnivåer er unikt i Norden. Vi er klare til å ta nye skritt mot en ny byggutdanning og inviterer til et bredt og inspirerende samarbeid.