Ingen strategi for hvitvaskings-rapporter

Økokrim får hvert år flere tusen rapporter om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven. Men kvaliteten er varierende og få saker ender i etterforskning og inndragning.

Rapportene om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) blir analysert av Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim. Selv om EFE er den eneste Økokrim-enheten som ikke selv utfører straffesaksarbeid, rapporterer enheten videre til andre enheter i Økokrim og til politidistriktene.

– I gjennomsnitt er mellom 10 og 20 prosent av sakene hos Økokrim blitt opprettet ut fra MT-rapporter. Det er ikke alltid de ender opp som hvitvaskingssaker. Men de kriminelle har blitt tatt for andre ting. Det viktigste er at de blir tatt, ikke hvilke team som tar dem, sier EFE-leder, førstestatsadvokat Svein Arild Damslora, til NTB.

4.000 rapporter

I fjor mottok de 18 ansatte ved Enheten for finansiell etterretning 4.272 MT-rapporter. De aller fleste fra finansinstitusjoner og forsikringsselskap. Men også advokater, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og forhandlere av såkalt dyre gjenstander har rapporteringsplikt til EFE.

Mangler kompetanse

I Justisdepartementets ferske nasjonale risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering er det en gjennomgående bekymring både for kvaliteten av rapportene og hvordan de blir fulgt opp.

– Når det gjelder politiets bruk av informasjon fra EFE kan det synes som en utfordring at det ikke finnes noen retningslinjer eller overordnet strategi for hvordan politiet skal forholde seg til informasjonen som mottas eller er tilgjengelig, heter det.

Risikoanalysen stiller også spørsmål ved om politiets kompetanse innen hvitvasking er god nok til at slike saker blir etterforsket og straffeforfulgt.

Forfølger narkotikakriminalitet

Den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har analysert alle heleri- og hvitvaskingssakene som ble etterforsket i 2012 ved Oslo politidistrikt.

Som NTB meldte onsdag, er Magnusson hard i sin dom: Han fant få hvitvaskingssaker – 34 i en analyse av 1.247 etterforskede heleri- og hvitvaskingssaker. Og han fant ikke en eneste sak som handler om skattelovbrudd eller konkurser, men flere narkotikasaker.

15-20 saker

Politidirektoratet varsler at det også vil se på hvilke resultater Økokrim har i sin strafferettslige oppfølging av hvitvasking.

– Økokrim etterforsker i snitt mellom 15 og 25 hvitvaskingssaker i året. Det er vel det man kan forvente ut fra hele det spekteret vi skal dekke av åpne straffesaker, sier, sier Svein Arild Damslora til NTB.

De fleste sakene går til norsk politi, ikke til enhetene i Økokrim, påpeker han.

– Økokrim har begrensede ressurser og sakene skal fordeles på skatt, korrupsjon, miljøkriminalitet og så videre. Hovedutfordringen er kanskje vår kommunikasjon med politiet. At de der ute skjønner hva vi sender fra oss og kan bruke det i operativ etterforskning, sier Damslora.

Omfattende

Han viser til at flere store økokrimsaker har sitt opphav i meldinger om mistenkelige transaksjoner. Det gjelder for eksempel etterforskningen av Marine Subsea der styreformannen nylig ble dømt for grov utroskap mot selskapet på 155 millioner kroner og hvitvasking av eget utbytte (selvvask) på 75 millioner kroner.

– Det var en vanskelig og komplisert sak som har tatt tid å etterforske. Dommen falt i februar i år, mens MT-rapporten som utløste saken, kom inn til oss på midten av 2000-tallet, sier Damslora.