Aftenposten skriver mandag at Malermester Harald Askautrud AS har benyttet fem underleverandører som enten er dømt for eller er siktet/mistenkt for grov økonomisk kriminalitet i offentlige prosjekter.

Som adm. dir. i MLF i en årrekke, og som en av bransjedirektørene i Byggenæringens landsforening (BNL), har han jobbet mye med problematikken rundt svart arbeid og seriøsitet i næringen. Han er som styreleder i MHA Entreprenør lite fornøyd med fokuset firmaet nå har fått.

– Det skapes et inntrykk i media av at MHA har vært del av et system hvor det drives økonomisk kriminalitet. Dette reagerer jeg meget sterkt på, sier Mjeldheim til Byggeindustrien.

– MHA har betalt sine underentreprenører for reelt utført arbeid. Bedriften sjekker i egen interesse grunnlaget for fakturaene før man betaler. At man selvsagt kan bli lurt og ført bak lyset, er en helt annen ting, legger han til.

Egne ansatte

Mjeldheim sier at han gjennom mange år i næringen kjenner MHA som en seriøs bedrift.

– De er meget opptatt av at lover og regler skal følges. De er også en av ytterst få bedrifter på entreprenørsiden og blant malermestrene som har valgt å bygge opp en vekst rundt egne ansatte. De er nå 106 ansatte. Nettopp derfor er dette fokuset som kom frem mandag svært urettferdig. Denne bedriften har forsøkt å holde sin sti ren. Når MHA tidligere har avdekket uregelmessigheter hos underentreprenører, har man bestandig ryddet opp, sier Mjeldheim, som til daglig nå har en stilling som fylkesadvokat i Akershus fylkeskommune.

– Bør få bedre rutiner

Men han peker også på at bedriftens rutiner og systemer for kontroll med sine underentreprenører bør bli enda bedre.

– Det er en lærdom som MHA vil trekke av denne saken. Dette vil jeg ha et hovedfokus på som styreleder. Vi må også bygge bedriftens omdømme. Vi vil ikke ha sittende på oss det feilaktige inntrykk som er skapt gjennom medieomtalen de siste dagene, sier Mjeldheim.

– Ikke ansvar for alt

Han mener at det samtidig er viktig å forstå hvilke praktiske muligheter en hovedentreprenør har for å kontrollere sine underleverandører.

– Det er skapt et inntrykk av at en hovedentreprenør kan stå ansvarlig for alt som en leverandør ned i kjeden måtte finne på av uriktige og gale ting. Men det er faktisk ikke mulig. Det MHA har hatt fokus på er å ivareta sine lovmessige forpliktelser, herunder plikten til å påse at underentreprenører betaler sine ansatte lovlig lønn og overholder sine personalmessige forpliktelser. Men MHA har også reagert hver gang man har oppdaget andre feil og uregelmessigheter hos underleverandører, sier han.

– Men foruten allmenngjøringsforpliktelsen er man nødt til å sette en grense for hva en entreprenør skal kunne holdes ansvarlig for hos sine leverandører. Det er faktisk ikke i menneskelig makt å stanse enhver som går inn for å lure kunden sin eller norske myndigheter. En bedrift må ha fokuset sitt på kunder og produksjon. Man kan ikke passe på at underleverandører opptrer etter norsk lov i enhver sammenheng. Dette er, og må være, en primær oppgave for politiet, skattemyndighetene og Arbeidstilsynet. Seriøse bedrifter og næringens organisasjoner må imidlertid delta i kampen mot økonomisk kriminalitet. Også media har en viktig rolle, sier Mjeldheim, som mener siste dagers medieomtale minner om en heksejakt.

– Man må rette fokus dit det skal være, og det er ikke på MHA, hevder han.