Heia Konkurransetilsynet!

I Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, Vestenfjelske avdeling, hilser vi dette initiativet velkommen. Som grunnlag for tilsynets vurdering uttaler konkurransedirektør Christine Meyer at selv om innlånskostnadene til bankene har falt betydelig, så har man likevel beholdt marginene på utlån. Basert på vår opplevelse av hvordan markedet for banktjenester fungerer i vår region er det ytterligere et aspekt som konkurransemyndighetene bør ha fokus på når man skal kikke kredittinstitusjonene nærmere i kortene. Det dreier seg om bankenes vilje ( les uvilje) til å påta seg ansvar for finansiering av nye boligprosjekter.

Behovet for nye boliger, spesielt i og rundt de store byene, er uomtvistelig. Befolkningstilveksten som følge av innvandring, fødselsoverskudd og innenlandsk tilflytting, tilsier at boligbyggelag og private utbyggere burde planlagt og tilbudt nye boliger i stor skala. Når tilgangen på nye prosjekter det siste året langt på vei har stoppet opp skyldes det mekanismer som i hovedsak bunner i et bankmarked som bærer preg av svak konkurranse.

Vår erfaring er nemlig at uansett hvilken bank en boligutvikler oppsøker så blir man møtt med krav om en egenkapitalandel på minimum 10 prosent og ofte opp mot det dobbelte. I tillegg får man beskjed om at byggelån ikke utbetales før opptil 70 prosent av de prosjekterte boligene er forhåndssolgt. Jobben med å inngå et finansielt partnerskap vanskeliggjøres også av at mindre banker skygger unna nybolig-segmentet, hovedsakelig på grunn av mangelfull kompetanse på området. De store, nasjonale bankene råder dermed grunnen alene og dikterer betingelsene effektivt. Når de dertil krever høye provisjoner for eventuelle garantier blir det ytterst krevende å gå i gang med bygging.

En boligutvikler som lanserer et nytt prosjekt vil alltid ha den ulempen at det tar tid, ofte flere år, å realisere kjøperens drøm til sin nye bolig. Prosjektene må ha kvaliteter som de boligsøkende ikke uten videre kan finne i annenhåndsmarkedet, og som man er villig til å vente på. Når kjøperen i tillegg til det generelle kravet til tålmodighet også må kalkulere en risiko for utsettelse eller skrinlegging av prosjektet som følge av tregt salg, er det ikke rart at mange potensielle kjøpere tidlig lar drømmen om en helt ny bolig fare. På den måten forsterkes den markedsmessige ubalansen mellom nye og brukte boliger.

I vår region er man altså havnet i en situasjon der det til tross for at det både på tilbuds- og etterspørselssiden er potensiale og kraft nok til å få innfridd overordnede politiske målsettinger om bygging av nye boliger, har oppstått en propp som forhindrer planlegging og igangsettelse av nye prosjekter. Vi skal ikke underslå at boligutviklere også møter andre hindringer underveis fra skrivebordet til første spadetak, men hovedproblemet i dag består i kredittinstitusjoner uten vilje til å ta risiko. Derfor er det høyst betimelig av myndighetene å undersøke hva som foregår i banknæringen. Vi heier på Konkurransetilsynet!