Ingen brannvernløfter fra Sundtoft

Sundtoft besøkte fredag Lærdal, som ble rammet av en storbrann i januar. Fire hus i det vernede Gamle Lærdalsøyri gikk også med.

Etter brannen kom det fram at halvparten av de 189 kommunene med verneverdig bebyggelse mangler planer for brannsikring. Riksantikvaren etterlyste dessuten mer statlige midler til brannsikring av verneverdige bygninger. Men dette kan ikke Sundtoft love.

– Det er primært eierne som har ansvar for egen bygning. Så er det kommunene som har ansvar for branntiltak i sitt område, sier hun til NTB, og påpeker at staten kan bidra med kompetanse.

Riksantikvar Jørn Holme sier seg enig i at ansvaret ligger her.

– Men det er helt klart at vi ser behovet for å få ytterligere midler til tette, verneverdige trehusmiljøer, legger han til.

Han vil imidlertid ikke si hvilke innspill han har kommet med til neste års statsbudsjett.

Kommuner kan søke støtte hos Riksantikvaren, men mesteparten av potten har de siste årene vært satt av til stavkirker. Lærdal er imidlertid et av stedene som har fått støtte til både alarmanlegg, brannposter og sprinkleranlegg i den gamle trehusbebyggelsen.

Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvar for kulturminner i Norge. Sundtoft sier departementet nå følger kontinuerlig opp de kommunene som ikke har brannsikringsplaner på plass.

– Alle kommunene med viktige kulturminner, som trehusbebyggelse, har fått en vekker etter lærdalsbrannen. En ser hvor sårbar denne bebyggelsen er og hvor stort tap det er for kommunen hvis den forsvinner i en brann, sier Sundtoft.

Holme oppfordrer kommunene til å bruke kunnskapen hos antikvariske myndigheter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til å utarbeide planene og sette i verk tiltak.

– Planene er det viktigste, sier han, og legger til at nyere teknologi gjør overvåking og varsling billigere enn før.

Folk i husene

Den viktigste lærdommen Sundtoft fikk med seg fra Lærdal, er at bruk er det beste vernet mot brannkatastrofer.

– Folk tar jo godt vare på sine hus og er fysisk til stede når den type utfordringer oppstår.

Hun roser kommunen for å tenke både gjenreising og utvikling av Lærdal samtidig og påpeker at man må ha en vernepolitikk som gjør det mulig å bo i de gamle husene, med moderne kjøkken og bad.

– Det må ikke bli et museum, men et aktivt lokalmiljø, påpeker Sundtoft,

Kommunestyret i Lærdal vedtok en plan for arbeidet torsdag, to måneder etter brannen som gjorde rundt 70 av innbyggerne hjemløse.

Fortsatt er det ikke klart om det fredede Synneva Eris hus, som inneholdt et bakeri, skal gjenreises fra asken. Den lokale fortidsminneforeningen mener det er viktig å bygge det opp igjen, mens fylket mener huset nå har mistet sin verdi.

Sundtoft har ikke gjort seg opp noen mening om saken, men sier at hun er opptatt av at det er en god dialog mellom eieren, kommunen og de antikvariske myndighetene.