Stortingsmann Kapur møtte Arkitektbedriftene

Arkitektbedriftene stilte med administrerende direktør Egil Skavang, kvalitetssjef Geir Egil Paulsen og kommunikasjonsrådgiver Berit Solli. Møtet startet med en arkitekturorientert omvisning på Stortinget.

Hensikten med møtet var å introdusere Arkitektbedriftene og Kapur for hverandre. Innholdet i møtet ble derfor av overordnet karakter. Etter møtet ba Kapur om å få tilsendt vår nye veileder for innkjøp av arkitekttjenester spesielt for kommunene, og rapporten om BBS-prosjektet i Oslo kommune.

Arkitektbedriftene tok opp fire viktige saker:

Riktig bygg til laveste kostnad; Den store økningen i kostnader er ikke knyttet til økte kvalitetskrav som energi og universell utforming, men til dårlige arbeidsprosesser. Næringens største utfordringer knytter seg til samspillet i byggeprosessene og omfanget av feil og mangler. Dette er dokumentert i undersøkelser både i Norge og våre naboland. Store verdier går med til administrasjon og prosjektinterne prosesser, og disse vokser med den økende fragmenteringen i prosjektene. Betydelige svakheter i måten byggeprosjektene har blitt gjennomført på over mange år har gjort det vanskelig å skape vesentlige endringer. Byggherrene og ikke minst de offentlige, må etterspørre større innovasjon fra næringen for å få ned kostnadene. Vi er derfor opptatt av at Bygg21 og initiativet med et eget senter for byggeprosesser på NTNU, gis arbeidsrom. Det er behov for å se på de tradisjonelle byggeprosessene, og å tenke nytt for å kunne gjøre noe drastisk i forhold til byggekostnadene.

Forenkling og kontroll; Et moderne regelverk basert på en gjennomarbeidet revisjon. Plan og bygningsloven har høy kvalitet, imidlertid er det behov for å redusere detaljeringsgraden i teknisk forskrift (Tek10), og fokusere sterkere på funksjonskrav. Fremtidens regelverk er digitalisert slik at det kan kobles direkte til næringens styringssystemer. Dette vil også øke kvalitetssikringen i bransjen og kunne redusere feil og mangler og de totale byggekostnadene. Samtidig er det helt nødvendig å ha kontroll med og å kunne føre tilsyn med de delene av byggeprosjektene som innbefatter kritiske konstruksjoner hvor det må stilles absolutte krav til kompetanse både til prosjektering og bygging. Vi mener ombygging av bad tilhører denne kategorien, og at dette må omfattes av tilsyn.

Regional utvikling; Samfunnet er avhengig av god og helhetlig planlegging. Kvaliteten på planleggingen avgjør transportkostnader, utvikling av kriminalitet og folkehelse. Forholdet mellom boligfortetting, transportløsninger, arbeidsplasser, servicefunksjoner og natur må balanseres og større utbygginger og befolkningsvekst må håndteres med høy faglig kompetanse. Dette må synliggjøres i statlige retningslinjer og ligge til grunn for regional og lokal utvikling. Arkitektur er et kritisk strategisk virkemiddel for utvikling av samfunn og levestandard.

Offentlige innkjøp: Vi opplever at entrepriseformene fra det offentlige (kommuner, Statsbygg m.fl.) i økende grad forflytter makten i bransjen til totalentreprenører. Dette reduserer både fokuset på bygg som en kvalitetsfaktor og det reduserer innovasjonen i næringen. Vi mener det er viktig å se med nye øyne på hvordan bygg anskaffes. Langsiktigheten i et bygg må vektlegges, levetidskostnader må få større vekt. Byggherrene får ikke bedre prosjekter enn de ber om, og bør øke kravene til kvalitet i hele byggets levetid. Byggherren har stor innflytelse på valgene som tas og på hvordan et byggeprosjekt gjennomføres. Det er dessverre svært mange byggeprosjekter som lider under mangel på kompetanse på bestillersiden. Myndighetene bør vurdere å innføre sentral godkjennelse av bestillere av større bygg.