Den er enorme restaureringsjobber som gjenstår på Cuba.HMS er ikke alltid satt i høysetet.Foto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusEn litt spesiell brevsprekk. Foto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusPersonfrakt i ombygd semitrailer. Foto: Arve BrekkhusFoto: Arve BrekkhusFoto: Arve Brekkhus

Enormt restaureringsbehov på Cuba (bildekarusell)

Cuba, med Havanna i spissen, har mange arkitektoniske perler. Men forfallet er i ferd med å ødelegge de mange flotte byggverkene. Heldigvis spytter UNESCO nå midler inn for å begrense forfallet.

Cuba er yndet reisemål for de som er interessert i historie og arkitektur. I Havanna finnes en rekke vakre byggverk, særlig fra 1700-tallet.

Spansk innflytelse
Mange flotte bygninger forteller om rike handelsmenn som brukte mye penger på å bygge opp landet. Inspirasjonen er hentet fra Europa, og spesielt fra Spania. Havanna inneholder mange godt bevarte bygninger som representerer flere byggestiler som følge av mange hundre år med kolonisering. Tidlig på 1900-tallet bygde også amerikanske både lovlydige og mer tvilsomme utbyggere opp både flotte hoteller, casinoer og nattklubber i Havanna.

Det var spanjolene som først kom til Cuba på 1500-tallet, og de tok med seg sin historikk. Senere kom amerikanere og satte sitt preg på byene. Etter revolusjonen i 1959 distanserte Cuba seg stadig lengre fra USA, og etter den mislykkede invasjonen i Grisebukta vendte Cuba seg til Sovjetunionen. De kom inn med sine systemer, og tenkte mer på å huse folk enn å bygge vakkert. Det er skarpe skiller mellom de gamle flotte byggene og de enorme kolossene som ble satt opp i utkanten av de store byene. Kontrastene mellom stilartene er enorm.

Fakta om Cuba

Republikken Cuba er Karibias største øy og største stat. Landet har et samlet areal på 110 860 km². Hovedstaden er Havanna, med om lag 2,4 millioner innbyggere.

Øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans første reise i 1492. Den opprinnelige befolkningen kom under spansk kontroll i det 16. århundre, da spanske soldater, misjonærer og administratorer fulgte i Columbus' fotspor. Indianerne ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.

Den cubanske uavhengighetskrig begynte i 1868 og fortsatte gjennom resten av 1800-årene, inntil den ble avløst av den spansk-amerikanske krig i 1898.

I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA, og landet fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget, som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg – formelt fram til 1933 – retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender. Cuba hadde mange forskjellige presidenter inntil 1952, da Fulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Advokaten Fidel Castro gikk til retten kort etter, hevdet at Batistas kupp stred mot konstitusjonen og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som styrtet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg til Sovjetunionen.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble Cuba rammet av en omfattende økonomisk krise fordi 87 prosent av landets eksportinntekter forsvant «over natten», og USAs blokade ble innstrammet. I et forsøk på å snu tilbakegangen er det gjennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for turisme, energisparing og omlegging av landbruket til økologisk drift.

(Kilde: Wikipedia)

Falmet storhet
Mesteparten av den gamle glansen har for lengst falmet. Det er et enormt forfall på veldig mange av byggene. Det var spesielt fra 1960-tallet forfallet for alvor startet i Havanna og de andre viktige byene. På denne tiden forsvant også mange av landets fagfolk og håndverkerne til USA. Tidlig på 60-tallet ble også den amerikanske blokaden mot landet innført, noe som skapte utfordringer i vedlikeholdsarbeidet. Det hjalp heller ikke på sitasjonen når russerne trakk seg ut på 90-tallet, og økonomien i landet fikk en kraftig knekk. Penger til vedlikehold ble ikke prioritert det hele tatt. Det å gi de som ikke hadde bolig tak over hodet, bedre helsevesen og utvidet utdanningssystem ble prioritert av den sosialistiske ledelsen.

Det betyr at kun noen få bygg så langt har blitt rehabilitert. De fleste er fortsatt så nedslitt at nesten bare råbygget står igjen. All innmat er forsvunnet og bare restene er tilbake. Da sier det seg selv at det er en enorm restaureringsjobb som gjenstår. Dette løftet har ikke den skakkjørte cubanske økonomien alene rygg til å bære. Det kommer derfor godt med at UINECO har satt bydelen gamle Havanna og Trinidad på verdensarvlisten, og dermed spytter inn midler til restaureringen av flere praktfulle bygg.

Dermed er et omfattende restaureringsarbeid med å bringe de flotte byggene frem fra sin fordums prakt i gang. Men det er et stort arbeid som venter cubanerne. Man kan nok også stille spørsmåltegn rundt hvor effektivt arbeidet er. På mange av byggeplassene er det heller liten aktivitet, tidvis dårlig med utstyr og maskiner samt at HMS-arbeidet er under enhver kritikk. Som man opplever innen mange forhold på Cuba; det tar den tid det trenger.

En rundtur i Havanna er derfor en spesiell opplevelse. På den ene siden av gaten kan man studere et praktfullt restaurert bygg fra 1700-tallet, og om man snur seg rundt får man øye på svære bygg som nesten ikke står oppreist.

I mange av disse byggene bor det også folk. I den indre bykjerne i Havanna er boligfasilitetene tidvis veldig dårlige.

Cuba er på mange måter et land med kontraster. Det flotte kombineres med mindre tiltrekkende trekk.

Få biler
Blant annet som følge av den amerikanske blokaden, er det få moderne biler på Cuba. Det er i utgangspunktet relativt få biler totalt sett. Det ble under sosialismen lagt strenge restriksjoner på det å kjøpe bil til privat bruk. Det innebærer at det er en rekke gamle biler i bybildet, og da spesielt amerikanske kjøretøy fra 50-tallet. Dette er med på å gi gatene den særegne karakteristikken, som på mange måter kjennetegner Cuba. Disse bilene må eierne jobbe hardt for å vedlikeholde. Tilgangen på deler er svært begrenset. Det betyr at motoren som regel ikke består av de originale amerikanske V8-erne, men av russiske eller japanske firesylindrede motorer. Det er heller ikke uvanlig at bilene har russiske instrumenter og ratt. Da Sovjetunionen var i kompaniskap med Cuba ble det også importert en rekke russiske biler. De senere årene er det begynt å komme mer moderne europeiske biler inn i bybildet, men veldig få såkalte statusbiler. Det er dermed et spesielt syn å iaktta trafikken i Havanna. Utenfor sentrum av Havanna er det begrenset med biltrafikk. Cuba har en del motorvei, og det er spesielt å se hvor lite trafikk det stedvis er på de brede seksfelts-veiene.

Dårlig kollektivtransport
Transport er i det hele et vanskelig område på Cuba. Det er dårlig oppbygget kollektivtrafikk, noe som gjør det utfordrende å komme seg fra forstedene og inn til bykjernen. Det finnes noen busser, men de er alltid overfylt. Derfor kan man se mange, statlig initierte, spesielle kjøretøy for å frakte folk. Mange ombygde lastebiler, og semitrailere (!) finnes på veiene, fullastet med folk. En kan bare forestille seg hva en ulykke er vil kunne påføre av lidelser. Både sykkel og hest brukes også flittig som fremkomstmiddel. Transportproblemene har også medført et organisert haikesystem, der folk står i veikanten og vifter med penger i håp om å skaffe seg skyss. Disse oppsamlingspunkene styres av statlig ansatte, som organiserer køordningen.

Cubanerne har blitt styrt av Castro-familien siden 1959. Innbyggerne er derfor svært spente på hva som vil skje når en gang Raúl Castro gir fra seg makten. Cuba er et land med store muligheter, men har gjennom flere hundre år kontinuerlig mer eller mindre blitt styrt av andre nasjoner, som har tappet landet for verdier. Mange håper landet vil gå i en mer vestlig retning, og at blokaden fra USA vil opphøre. En amerikansk tilstedeværelse vil kunne bety mye for den skakkjørte økonomien, og vil kunne øke utenlandshandelen betydelig. Cuba ligger som kjent kun 150 kilometer fra Floridas sørkyst.