Fornying, forbedring, forenkling…?

Det som ikke bør komme overraskende er Regjeringens ambisjoner med de tre F-er som stadig kommer til utrykk. Senest denne uke i BNLs partnermøte i for bolig- og infrastruktur fremstod en offensiv (og troverdig) statssekretær Per Willy Amundsen frem og ga et klart etterlatt inntrykk av at de mener alvor. Alt tyder på at kruttet fortsatt er tørt etter snart fem måneder i Regjering. Det kan synes som om dette mantraet sakte men sikkert også risler nedover i byråkratiet og de offentlige organer. Et viktig bidrag som de nye politiske kostene kan komme med er å stille krav til tydelighet. Men hva så med næringen selv - hva har vi tenkt gjøre noe med?

Aktører i byggenæringen må forholde seg til tre kategorier regler:

De offentlige i form av lov og forskrift (ikke uoverkommelig, men kanskje ikke alltid like tydelige)

2. De private i form av markedskrav og antatte offentlige krav (eks. Teknisk Godkjenning)

3. De offentlige mistolkede og opphausede kravene (eks. FDV, CE-merking m.fl.)

La oss se litt på de to eksemplene i kategori 3 som stadig trenger presisering.

CE-merking; 1.januar 2014 fikk vi ny forskrift for dokumentasjon av byggevarer ("DOK"). Denne kom som en konsekvens av innføring av EUs byggevareforordning gjennom EØS-avtalen. Med denne forskriften ble CE-merking med tilhørende ytelseserklæring obligatorisk for byggevarer der det finnes en harmonisert produktstandard eller et europeisk vurderingsdokument. Merk begrepet – vurdering.

CE-merket er en garanti for en vurdering – det er ingen godkjenning. Ansvaret for at CE-merket og ytelseserklæring er på plass ligger hos de som produserer, importerer og distribuerer produkter. Dette er et krav for å kunne MARKEDSFØRE og SELGE et produkt. Det er skremmende mange eksempler på en misforståelse om at dette betyr at produktene er godkjent for bruk. Slik vi ser det er ikke noe eget krav til at de utførende skal arkivere og dokumentere dette i tillegg til den produktdokumentasjon som de allerede må ha på plass ifm. et tiltak. Mao. så lenge den utførende selv ikke importerer, produserer eller distribuerer byggevarer, er det ingen grunn for disse å bekymre seg eller bruke tid på dette.

FDV (Forvaltning Drift og Vedlikehold); Kortversjon for dette er "instruksjonsbok for bygg".

I markedet er det feiloppfatning av hva som er krav og hensikt med FDV.

Går man tilbake til forarbeidene til denne forskriften fremkommer det tydelig at det er byggets egenskaper som skal ha FDV-dokumentasjon - ikke produktenes egenskaper slik mange har en oppfatning av. Forarbeiden henviser til sikkerhet, sikkerhetskrav og det grunnlaget eier skal ha til forsvarlig vedlikehold av bygget. Dette kravet antas å ha bakgrunn i samfunnets ønske om effektivitetshensyn i forhold til byggets drift og forvaltning. Med en FDV-dokumentasjon på bygget, kan eier med letthet, finne ut om hvordan byggets tekniske forhold fungerer og eventuelle særegne forhold mht. til vedlikehold raskt kan bli avklart med en dokumentasjon som blir overlevert eier/bruker.

Fornye og forbedre er vel og bra – men når vi snakker om forenkling må et viktig kontrollspørsmål være – forenkling av hva og for hvem? Her har bransjeforeninger, tillitsvalgte og de store aktørene et særlig ansvar. Et selvpålagt dokumentasjonstyranni er ingen tjent med. Hovedformålet for vår næring er å produsere gode bygg og anlegg, og ressursene må primært brukes for den jobben. En større og større «ryggsekk» av administrasjonskostnader må dekkes av sluttkunden enten det er den private eller offentlige kjøper. Slik utviklingen tegner i dag - er vi i en spiral der for mange gode og knappe ressurser brukes til å dokumentere og forvalte enn til å fornye og forbedre.