Les Byggeindustrien digitalt
SSB anslår i rapporten «Økonomiske analyser – Økonomisk utsyn over året 2013», en årlig lønnsvekst på 3,5– 3,8 prosent de nærmeste fire årene. Det er noe lavere enn de siste årene, men fortsatt relativt god lønnsvekst.
– Vi har ikke sammenlignet lønnsveksten i Norge med utlandet, men lønnskostnadsandelen i perioden holder seg relativt stabil og øker ikke. Det er tegn på at næringslivet tåler den lønnsveksten vi har lagt inn her, sier SSBs administrerende direktør Hans Henrik Scheel til NTB.
I forbindelse med lønnsoppgjøret pågår det en intens debatt om hvor stor lønnsvekst norsk økonomi tåler.
Regjeringen snakker mye om farene ved dalende produktivitetsvekst og konkurranseevne i Norge, noe den mener truer norske arbeidsplasser og norsk økonomi og velferd. Og arbeidsgiverne ber om moderasjon i lønnsoppgjøret og begrunner det med at eksportindustrien ikke tåler fortsatt høy lønnsvekst.
Scheel erkjenner at SSBs prognoseperiode ikke er veldig lang, og at bildet av hvor kraftig lønnsvekst norsk økonomi tåler, kan endre seg over tid.
– Men hvis vi ser tilbake, har vi hatt en ganske kraftig lønnsvekst sammenlignet med utlandet i mange år og kommet opp på et høyt nivå. Det har norsk næringsliv så langt tålt, fordi det har vært veldig god lønnsomhet, sier han.
– Man kan alltid peke på at det er faremomenter. Men det er ikke slik at vi ser et akutt behov for en generell bedring av lønnsomheten akkurat nå, legger SSB-sjefen til.
SSB anslår en lønnsvekst på 3,8 prosent i år og 3,5 prosent både neste år og i 2016. Veksten i 2017 anslås til 3,6 prosent. De to siste årene har lønnsveksten vært på 3,9 og 4,0 prosent.
Nordmenn jobber i gjennomsnitt mindre enn før, og yrkesdeltakelsen har falt svakt. Samtidig har den disponible inntekten økt betydelig de siste årene og var i fjor på 509.000 kroner per innbygger – 85 prosent høyere enn gjennomsnittsinntekten i OECD.
Dyr eksport – billig import
SSB peker på to hovedgrunner til at norsk økonomi har tålt lønnsveksten. Det ene er at det såkalte bytteforholdet – at Norge selger sine produkter dyrt og importerer billig – har gått kraftig i norsk favør i mange år. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. I tillegg sier Scheel:
– Lønnsveksten har hele tiden vært drevet fram av at vi er i bransjer hvor det har vært mulig å ta ganske godt betalt for produktene, slik at lønnsomheten har holdt seg oppe. Lønnsomheten har også vært med på å drive lønnsveksten oppover i næringslivet.
SSB-sjefen peker også på fordeler ved det norske systemet for lønnsfastsettelse.
– Vi tror det er så stor grad av fleksibilitet i lønnsdannelsen at når det viser seg at næringslivet ikke lenger tåler dette – når inntekter og lønnsomhet faller – vil det også ha betydning for lønnsdannelsen.
År med lav rente
SSB anslår i sine prognoser at styringsrenten i Norge kommer til å holde seg på samme nivå som i dag, nemlig 1,5 prosent, langt ut i 2015. Byrået tror fallet i boligprisene er over, og at boligmarkedet igjen vil vokse svakt fra neste år og fremover.
– Etter hvert som bankene oppfyller nye og høyere krav til egenkapital med god margin, tror vi påslaget på pengemarkedsrenten reduseres, skriver SSB, og tror derfor på omtrent uendrede boliglånsrenter ut 2017.
SSB skriver at bortfall av de kraftige vekstimpulsene fra petroleumsinvesteringene kommer til å bli erstattet av moderat vekstøkning i annen type etterspørsel de neste fire årene. I samme periode mener SSB at arbeidsledigheten vil stige til nær 4 prosent.