Forskere misfornøyd med lønna

En undersøkelse som Forskerforbundet har gjennomført blant organisasjonens medlemmer ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner, museer og arkiver, avdekker en utbredt misnøye med egen lønn.

I staten er 8,6 prosent svært lite tilfreds og 23,5 prosent lite tilfreds med sitt nåværende lønnsnivå. 23,1 prosent av de spurte er tilfreds, mens bare 3,2 prosent er svært tilfreds.

– En regjering som vektlegger verdien av kunnskap bør merke seg signalene i undersøkelsen. Det blir vanskelig å bygge et kunnskapssamfunn med misfornøyde kunnskapsarbeidere, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet til NTB.

Litt bedre i privat

Aaslestad medgir at lønnsbetingelser er del av tarifforhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

– Samtidig henter statens personaldirektør sine fullmakter fra regjeringen, påpeker han.

Blant vitenskapelig ansatte i private virksomheter er en av fire svært lite eller lite tilfreds med lønna, mens tallet for kommunalt ansatte er noe bedre – snaut en av fem er misfornøyd.

Andelen som ikke er fornøyde med egne lønnsbetingelser, er størst i gruppen av respondenter som tjener mindre enn 400.000 kroner i året. Tilfredsheten framstår som rimelig konstant inntil lønnsseddelen overstiger 700.000 kroner. Da blir flere av de spurte markant mer tilfreds med egen lønn.

Men selv i høyinntektsgruppen av dem som tjener mer enn 900.000 kroner i året, er 8,4 prosent svært lite eller lite tilfreds med egen lønn. Aaslestad vil likevel ikke gå med på at det er umulig å gjøre høyt utdannede forskere til lags med lønna.

– Førsteamanuenser tjener mindre enn gjennomsnittet av statsansatte med mer enn fire års utdanning, sier han.

Lønnssamtale

Få benytter seg av den avtalefestede retten til lønnssamtale med ledelsen, avdekker undersøkelsen.

Mer enn 75 prosent av de 5.645 respondentene i undersøkelsen svarer at de enten ikke kjente til denne muligheten eller ikke har benyttet seg av den. Drøyt 6 prosent svarer at de har forsøkt å få til en slik samtale, uten å lykkes.

– Det sier meg at erkjennelsen av at lønnsforhandlinger er noe som pågår hele året, også på individuelt nivå, ikke er så stor som den burde ha vært, sier han.