Får vi OL til Oslo?

Det er langt fra en samlet opinion som ønsker et nytt OL til Oslo og Norge. Det har selvsagt også tidligere vært uenighet rundt om mange milliarder kroner skal brukes på et idrettsmesterskap over 14 dager. Det var ikke et samlet folk som sto bak den norske olympiske komiteen under oppbyggingen på Lillehammer. Men det gikk seg til, og det ble en enorm folkefest med 14 magiske dager i februar `94. Innlandet har fortsatt mye nytte av det som skjedde før, under og etter olympiaden.

Selv om det kun er få dager siden norske utøvere gjennomførte et veldig bra vinter-OL i Russland, er det likevel ikke noen enorm tilslutning rundt det å bringe lekene hit på ny. Den norske OL-organisasjonen sliter tungt med å få opp entusiasmen. Å få regjeringen til å bevilge de nødvendige midler og ganterier vil kreve langt større oppslutning enn det vi ser nå.

Forklaringen til den heller lunkne stemming er egentlig ganske enkel. IOC har ikke utviklet seg i takt med tiden, og distanserer seg stadig lenger bort fra «den norske modellen». Vi i Norge har ikke noe til overs for de vanvittige kravene IOC-pampene har for å godkjenne Oslo som en verdig arrangør av de olympiske leker. Den gjennomsnittlige nordmann ønsker ikke å bruke enorme summer på VIP-tjenester på personer mange i utgangspunktet ikke har så mye til overs for. Toppene i IOC har distansert seg så langt unna de sanne idealene bak idretten, at interessen rundt OL er i ferd med å avta. Det er ikke bare i Norge det er slik. Flere store vinternasjoner har trukket seg fra søkeprosessen til vinter-OL i 2022. Norge er nå ett av få land som fortsatt er med.

Denne utviklingen kan føre til at toppene IOC nå endelig er i ferd med skjønne hva som er i ferd med å skje. Nasjonene som ønsker å bruke titalls milliarder på en stor fest for toppene i IOC er i ferd med å forsvinne. Men vi ser nå tegn til at man helt på topp i systemet kan være villige til å vurdere å se på reglene på ny. Kanskje ikke alle kravene er skrevet i sten. Det kan åpnes for forhandlinger. Det må Norge utnytte. Vi han nå en gylden mulighet til å få inn endringer i den mektige organisasjonen. Det er nødvendig om IOC skal kunne fortsette å arrangere verdens viktigste idrettsarrangementer.

Russland brukte rundt 300 milliarder kroner på OL i 2014. Slike summer kan nesten ingen andre bruke. Norge mener de skal klare seg med 30 milliarder kroner. Det kan nok vise seg å bli i miste laget. Men havner man innenfor slike rammer, med nedtonet VIP-behandling og mer fokus på hva lekene egentlig handler om - nemlig idretten, vil nok også den morske opinionen snu relativt raskt.

Får vi IOC til å justere seg, mener vi Oslo har det som skal til for å være et fantastisk vertskap for verden. Og for å være helt klare; om ikke vinternasjonen Norge med de ressursene vi har til tilgjengelig skal være i stand til å arrangere et flott vinter-OL, er vi ikke sikre hvem som egentlig skal få det til.

Et OL vil selvsagt også bli en fantastisk mulighet for byggenæringen til å vise frem hva den er god for. Det er mange flotte bygg og anlegg som skal realiseres. Dette vil også komme mange til gode etter at lekene er avsluttet. Vi må ikke se oss blinde på investeringskostnadene. Det er jo ikke slik at anleggene og infrastrukturen som etableres forsvinner etter at OL-ilden slukkes.

Dette er ikke bare et elitearrangement, men vil også gi både glede og nytte for bredden i mange år.