Eidsvollsbygningen

Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.

Norges mest historiske bygning er gjennom tidenes største og mest omfattende restaurering tilbakeført tilnærmet slik den sto i 1814. Ingen bygning har en så sentral rolle i Norgeshistorien som Eidsvollsbygningen. En lang og krevende byggeprosess ligger til grunn for den vellykkede rekonstruksjonen.

Fakta

Sted: Eidsvoll

Prosjekttype:
Kulturminne – museum

Byggherre og prosjektleder: Statsbygg

Kostnadsramme:
384,2 millioner kroner

Btoareal: Ca 2.900 kvm

Hovedentreprenør (restaurering): Skanska Norge

Arkitekt: 4b Arkitekter

Landskapsarkitekt:
Arkadia Landskapsarkitekt

Prosjekteringsleder: T-2 Prosjekt

Byggeleder: Kåre Hagen

Rådgivere: RIB/RiBr/NP/BYF/
Miljøsan/RIG: Multiconsult l RIE: Ing. Rasmussen & Strand l RIV: Erichsen & Horgen l Konservatorisk rådgiver: NIKU l Kunsthistorisk rådgiver: Geir Thomas Risåsen

Underentreprenører/leverandører: Elentreprenør: Watt l Ventilasjonsentreprenør: Energima Elverum l Blikk: Henry Hansen & Sønn l VS-Sprinkler: Jørstad KTL / GK Rør Oslo l Maling/gulv: Alliero Bratfoss l Flislegger/murerarb.: Rolf Holm l Tømrerarb.: Snekkerverkstedet l Grunnarb./riving: Nordby Maskin l Restaurerings-/snekkerarb.: Østfold Bygg og Vindusrestaurering l Laftearb.: Trehuseksperten l Lagertelt: Telt Spesialisten l Stikking: Skanska Survey l Elektriker: Nordengen l Wiresaging: Dwireteknikk l Trematerialer: Materialbanken l Restaurering av Støpejernsovner: Anders Sundvold Gamleovner l Prosjektledelse og tømrerarbeider vinduer: Møbelverkstedet l Smed: Verksmia l Malerarb.: Bratfoss l Kopi av ovnstopper i kobber: Storo Blikkenslagerverksted l Tapeter: Lutz Walter l Tapet/border: Håndtrykte Tapeter l Døroverstokker: Hembus l Tepper: Grosvenor Wilton l Tapetbord: Arild Yttri l Stålmontasje hvelvkjeller: Sias l Støperi: Mandal Castings l Heis: KONE l Løftebord: ThyssenKrupp Encasa l Maler: Saba Malerservice l Møbeltapetsering: Inger Eide l Voksduktepper: Gracewood Design l Tepper: Kjærnsmo l Branntetting: Firesafe l Låser: TrioVing l Brann- og innbruddsalarm: Siemens l Tømrer- og malerarbeider: Klaveness l Glassarbeider: Norsk Kunstglass l Glassarbeider rikssal: Glashütte Lamberts

For Skanska Norge har det vært en lang byggeprosess med kontraktinngåelse sommeren 2011 og bygge-
start i oktober samme år.

– Men den tiden har vi trengt. Det utviklet seg til et stort endringsprosjekt. I starten hadde vi en beskrivelse å forholde oss til, men det tok vel ikke mer enn et par uker før det ble avdekket at prosjektet ville bli gjenstand for mange endringer. Vi sto litt i stampe i begynnelsen. Hvor skal vi begynne, og hva skal vi gjøre? Så løsnet det etter hvert, forteller assister-
ende prosjektleder Dina Bråthen i Skanska Norge.

Det tok noen måneder før de kunne starte med søndre paviljong.

– Da det ble byggestopp i kjelleren, startet vi på nordre paviljong, der det på langt nær var så mye råteskader. Det ble gjort noen utskift-ninger. Mye panel blitt tatt ned og satt opp igjen. I forbindelse med teknisk rom i kjeller ble hele første etasje tatt opp for å legge nytt gulv, forteller hun. Deres underentreprenører var med fra starten i prosjekterings-prosessen, spesielt på laftebygningen i søndre paviljong, som ble plukket helt fra hverandre.

– Alt panel utvendig og innvendig ble demontert for å reparere laftekassa (lafte-konstruksjonen). En meget omfattende jobb som ble utført av Vågå-firmaet Tre-
huseksperten, av Skanskas underentreprenører. Ødelagte tømmerstokker ble erstattet, og noen ble reparert og gjenbrukt. På selve hovedbygningen var det mindre laftearbeider enn man fryktet. Det ble montert strekkfisker på utvendig laftekasse (grovt tømmermateriell som skrus fast i veggen for å stabilisere laftekonstruksjonen), forklarer hun, og peker på at det aller meste av arbeidene som Skanska har utført i rekonstruksjonen i dag er usynlige.

Enorm kjellerjobb
Da de startet så kjelleren ut som en «pottitkjeller», med et tegl-
steinsgulv med jordlag.

– Tanken var å gjenbruke teglsteinen, men på grunn av alt som skjedde med kjelleren ligger den per dags dato fremdeles på lager. Vi la ned veldig mye arbeid med å plukke den opp. Vi tok opp hver enkelt stein, renset, pakket inn og stablet opp. Vi gravde oss ned for å få riktig takhøyde til å legge inn tekniske førings-
veier under gulvet i form av både sprinkel og rør og elektro, og gravde ut en seksjon med mye masse, la tekniske føringer og støpte første seksjon. Neste seksjon var hvelvkjelleren, og det tok ikke lang tid før vi skjønte at her ble det gjort et arkeologisk funn. Vi hadde fått klar beskjed om at hvis vi fant noe, skulle vi stoppe arbeidet umiddelbart. Arkeologene fra NIKU avdekket et flott teglstensgulv. Men for oss ble det et dilemma. Hva gjør vi nå? Det gikk veldig mye tid til å omprosjektere. I utgangspunktet skulle hvelvkjelleren bygges om til teknisk rom. Det ble mye frem og tilbake i forhold til hvordan man skulle løse dette. Under bakken – eller i kjelleren på nordre paviljong – som ble konklusjonen. Nordre paviljong er i seg selv en skjør bygning. For å få tekniske føringsveier i kjeller ble det støpt ny grunnmur og gulvet ble senket. Kjelleren ble splittet i to prosjekter. Hvelvkjelleren fra 1700-tallet, et hellegulv fra 1600-tallet og den nye kjelleren med kjøkken, lager, vinkjeller og tjenestefolkrommene, forteller Braathen.

Hun påpeker at det har vært mye arbeid i forhold til plassering, utforming, og mange diskusjoner i forhold til om det er tidstypisk riktig. De prosjekterende har blant annet vært på noen gamle gårder og sett på tilsvarende gruer og bakerovner som kunne brukes som forbilde, som det kunne bygges ut fra. Grua står nå på den gamle plassen så godt det lar seg gjøre, understreker hun og tilføyer at Skanska har lagt ned flest timer i kjellerne.

– Det er der tyngden av våre arbeider ligger. Oppover i etasjene har det vært mer finsnekring, justeringer og råtesjekk i panelene, sier hun.

Ekte hussopp
I bjelkelaget mellom kjelleren og første etasje var det ekte hus-
sopp, og det ble gjort mye utskifting, bortsett fra i selve laftekon-struksjonen. Bærebjelker og andrebjelker ble skiftet ut og erstattet med tilsvarende bjelker i malmfuru fra Materialbanken.

– Et omfattende og tungt arbeid med dimensjoner på 20 x 20 og 30 x 30 cm som skulle fraktes ut og monteres inn. Material-banken har levert stort sett alt treverket som er skiftet ut. Trehuseksperten har også et bra lager som de har supplert med og har utført det meste av jobben. Ca. 40 prosent ble skiftet ut. Blant annet to bærebjelker midt i bygningen. Hele Eidsvolls-bygningen måtte stemples opp, noe som var en omfattende jobb. Fordi man ikke kunne ta alt på en gang, men litt etter litt, tok det mye tid i forhold til det som var opprinnelig beskrevet, påpeker Bråthen.

Rikssalen
Bratfoss er Skanskas underentreprenør på malerarbeidene blant annet i Rikssalen.

– For å få røffheten tilbake er alle lag på veggene fjernet helt ned til original uhøvlet plank med stenkdekor. Malingen er påført med bjørkekvist som slås på veggen og blir små prikker. Bygningen var ikke ferdig i 1814, og Rikssalen i annen etasje var en tilnærmet byggeplass. Den ble gjort ferdig i hui og hast. For å skape en illusjon av mur ble veggene malt hvite og påført stenk-
dekor med rødbrun og blågrå maling, og var den gangen en billig og enkel dekor sammen med granbar på veggene. Carsten Anker hadde nok en annen plan med rommet, og hadde sett for seg en festsal, noe han verken fikk tid eller råd til, forteller hun.

Tapeter og border
Tapeter og border var ikke produsert på rull som i dag, men ble trykket manuelt på store ark av klutepapir som deretter ble limt opp på veggen. På tapetborden i Blåstuen og i Hjørnestuen ble det brukt 14 ulike farger. I Biljardsalen er veggene malt grønne. Denne malingen er tilsatt kobberpigment, verdigris, som en får ved å behandle kobber med eddiksyre. Når malingen påføres er den nærmest turkis, men etter påføring blir den grønn i løpet av noen uker.

– Vi brukte lang tid for å finne sammensetning, struktur og innhold av pigmenter, og det ligger mye arbeid bak. Det er brukt mye tid på fargeprøver og riktig struktur som skulle godkjennes av NIKU. Malerne i Bratfoss har gjort en kjempejobb, framhever Bråthen.

Tørrsprinkelanlegg
Tørrsprinkelanlegget er uten vanntrykk med flere sikkerhets-barrierer. I den type bygg vil man ikke ha et sprinkelanlegg med vanntrykk. Hvis man ved et uhell skulle utløse sprinkelanlegget, ville det fort bli vannskader, så man har lagt inn flere barrierer før vannet blir aktivert, understreker Bråthen.

Håndplukkede håndverkere
Hun beskriver byggeprosessen som morsom, lærerik og krevende med en fantastisk god stemning gjennom hele byggeprosessen.

– Når man holder på så lenge – også med downperioder – så har stemningen til tross for dette vært veldig god. Vi har stanget hodet i veggen flere ganger. Men med mange dyktige og flotte håndverkere har Statsbygg har lagt vekt på å gjøre det så riktig og gjennomført som mulig. Gode håndverkere er alfa og omega, ellers hadde vi ikke fått det resultatet vi ser i dag. Det kryr ikke av dem, fastslår Bråthen, og trekker frem at de har hatt med lærlinger i murer- (Rolf Holm) og malerfaget (Bratfoss).

– Prosjektet har vært spennende og krevende for alle involverte parter med et veldig bra sluttresultat, avslutter en fornøyd Bråthen.


Flere prosjekter