Vegvesenet vant ankesak mot Mesta

Saken stammer fra da Mesta Entreprenør vant høsten 2007 anbudet om å bygge ut den 10 kilometer lange E6-strekningen Hovinmoen - Dal fra to til fire felt.

For å verne grunnvannsmagasinet under Gardermoen-platået skulle alt overvann fra veien og grøftene samles i rensedammer. Dette stilte krav til massene som ble brukt i grøftene, slik at vannet ikke rant ned i grunnen. Etter at den nye veien var åpnet, ble det konstatert at dette ikke fungerte som planlagt. Dette førte til at Mesta ble bedt om å skifte ut massene uten at dette ga et bedre resultat. Mesta stanset etter hvert arbeidene med henvisning til at den valgte løsningen ikke var god nok.

Tvisten mellom Mesta og Statens vegvesen handlet om hvem som hadde ansvaret for valgt løsning og kvaliteten på massene som ble brukt. Mesta hevdet at Statens vegvesen både hadde ansvaret for den valgte løsningen og massene som ble benyttet. Statens vegvesen på sin side hevdet at problemene skyldtes mangel i leveransen fra Mesta.

Sak var oppe i Asker og Bærum tingrett for drøyt ett år siden, og den gang ble Statens vegvesen ble dømt til å betale Mesta 24 millioner kroner pluss renter.

Vegvesenet representert av staten v/Samferdselsdepartementet anket saken, og denne uka kom dommen fra Borgarting lagmannsrett.

«Det er tilstrekkelig å konstatere at manglene skyldes forhold Mesta er nærmest til å ha risikoen og ansvaret for, og dette gjelder uansett om årsaken ligger i endret konsistens i haugene på Grefsrud og/eller Hovinmoen, transport, nedbør, temperatur eller utlegging. Det er da lagt til grunn at det ikke er prosjekteringen eller metoden som sådan som er årsaken til problemet», skriver lagmannsretten i sin dom.

De kommer til at Mesta er ansvarlig for manglene, og at anken har ført frem. Ingen av selskapene dømmes til å dekke den andres kostnader i forbindelse med rettssaken, men Statens vegvesen har innrømmet at de har holdt tilbake betaling av 2.327.342 kroner til Mesta. Disse skal nå tilbakebetales med forsinkelsesrenter.

Retten presiserer også at staten har vunnet frem på et annet grunnlag for frifinnelsen enn det som var oppe til behandling i tingretten.