Aldri tidligere har anleggsaktiviteten vært så heftig som den er i Norge om dagen. 2013 ble et rekordår. 2014 vil uten tvil toppe fjoråret. For det er ikke bare Statens vegvesen som melder om høy aktivitet. Vi står foran flere storsatsinger også innen bane- og linjeutbygging – samt investeringer på fylkesveinettet.
Dessuten har Regjeringen varslet en ytterligere satsing på infrastruktur i perioden – hvor kraftig denne økningen blir gjenstår å se. Men før valget ble det varslet en betydelig opptrapping av vei- og baneutbyggingen. Den økte satsingen vil komme i tillegg til det som nå framgår av Handlingsprogrammet. Det skulle dermed i lang tid fremover bli nok å gjøre for de virksomhetene som satser innen anleggssegmentet. Med store statlige byggherrer vil dette markedet også selvsagt vært langt mer forutsigbart enn andre sektorer innen byggenæringen.
Det er også tydelig at flere av de store norske entreprenørene har gjort det bra i et stabilt høyt anleggsmarked. Både NCC, Skanska og Veidekke har nylig lagt frem sine helårstall, og felles for alle er bra marginger innen anleggsdriften. I løpet av den siste tiden er det inngått en rekke nye milliardkontrakter, og det skal bli spennende å se hvordan disse jobbene slår ut. For selv om det er mange jobber å regne på for tiden, er det bra interesse rundt konkurransene. Dette skyldes blant annet også de utenlandske entreprenørenes satsing i Norge.
Det har tidligere vært uttrykt stor skepsis, blant annet fra politikerhold, om at den norske anleggsnæringen ikke har rygg til å tåle det høye trykket i markedet. Dette tror jeg vi ikke skal ha noen grunn til å frykte. Byggenæringen i Norge er særdeles tilpasningsdyktig om den opplever stabile rammebetingelser over tid. Volummessig kan det nå se ut til at markedet skal holde seg på et meget høyt nivå i lang tid fremover. Da er det også viktig å sørge for at konkurransene blir håndtert skikkelig. Ingen frykter konkurransen om den skjer på like og rettferdige vilkår. Jernbaneverket varslet nylig at det vil skjerpe kontrollrutinene etter storkonkursen i Alpine Bau. Det er en sunn holdning.
En utfordring i anleggsboomen kan bli mangelen på ingeniører med den erfaring som kreves – dette gjelder både for de statlige byggherrene, rådgiverne og entreprenørene. Det er en kjensgjerning at det er underkapasitet på ingeniører i Norge, og dette ser ikke ut til å bedre seg de nærmeste årene. Det utdannes for få ingeniører i forhold til de som går ut av bransjen, og i forhold til oppgavene som ligger foran oss. Det har vært en viss økning kapasiteten blant utdanningsinstitusjonene i Norge, og det er kommet til mange flinke ingeniører fra utlandet. Men vi kan likevel ikke avblåse ingeniørkrisen. Vi trenger åpenbart flere ingeniører. Det må legges til rette for at det blir mer lønnsomt å utdanne ingeniører i det norske utdanningssystemet. I dag er nemlig slik at universitetene får det samme i støtte for å utdanne enn ingeniør som å utdanne for eksempel en jurist – mens kostandene er langt høyere for å utdanne en ingeniør. Her det er det nødvendig at vi ser på overføringene til universitetene. En ingeniørmangel i Norge over tid kan få alvorlige konsekvenser for den videre samfunnsutviklingen.