Det samme vil ulykkene. Mange menneskeliv vil stå i fare. Men skal vi få til en storstilt omstilling, kreves politisk mot og vilje. Vi må tenke nytt, annerledes og fremtidsrettet.
Det skal nå bygges en enorm containerhavn i Oslo. Det er opplagt nødvendig å gjøre noe med godset i Oslo havn. Men kanskje man nå skal sette seg ned å se på det store bildet. Det beste har vel kanskje vært å bygge en stor containerhavn helt sør i Norge. Derfra kunne man så selektere godstransporten videre. Noe vil gå inn Oslofjorden med båt, men mye vil også kunne gå nordover langs kysten med båt. Det vil være reneste galskapen å frakte dette med trailer.
Per Helge Pedersen
Jeg er overbevist om at mye av det godset som fraktes med lastebil over grensen til og fra Norge i dag, vil kunne bli transportert på kjøl i fremtiden.
Se bare på all laksen som kjøres fra de ytterste holmer og skjær til Kontinentet. Bare fra Hitra/Frøya går det 100 vogntog frem og tilbake hver dag! Om noen år regner man med at dette blir mer enn fordoblet. Vi snakker om at flere tusen vogntog deltar i en evig loop med laksetransport bare fra de to kommunene ytterst på Trøndelagskysten og til Europa..
Nå bygges en ny havneterminal med ro-ro-kai på Hitra. Da kan mye av laksen bli kjørt direkte om bord i båt for så å bli fraktet til Europa. Det går like raskt og er selvsagt uendelig mye billigere. Dette er også grønn transport i forhold til biltransport. Dette ville være en velsignelse for alle andre trafikanter som bruker de smale veiene til og fra Trøndelagskysten og videre ned E6 til grensen. Dette kan man lese mer om i kommende utgave av Byggeindustrien. Der ser vi også på alt det positive som skjer rundt Kristiansund og Nordmøre havn som også samarbeider med Trøndelagskommunene Hemne og Hitra.
I flere havner jobbes det nå også med avanserte landstrømanlegg slik at forurensningen kan reduseres i den tiden båtene ligger i havn.
Ellers er det på høy tid å se på finansieringen av havner og havneavgiftene. Det at havnepolitikken tidligere har ligget til Fiskeridepartementet viser hvor gammeldags man har tenkt.
Når det gjelder finansieringen av havnene, er det faktisk en liten krig på gang mellom hurtigruteselskapene og havene vedrørende havneavgifter.
– Hver havn går gjennom sine tall nå. Jeg har allerede hørt flere si at de vurderer å sette opp havneavgiften ettersom det ikke dekker kostnadene per i dag, sier nestleder i Norsk Havneforening, Ingvar Mathisen til NRK.no.
Det er full krig mellom Hurtigruten de fleste anløpshavnene. Hurtigruten nekter nemlig å betale avgifter for å legge til kai før de har fått på plass egne avtaler med hver av de 34 havnene. Hurtigruten har så langt betalt 90 millioner kroner i året til havnene.
Folket har slått ring om hurtigrutene og staten har sikret finansieringen. Men havnene må selvsagt få dekket inn de utgiftene man har på slike anløp. Hurtigruten er en aktør som har anløpt havnene langs kysten i 120 år.
I ytterste konsekvens kan striden ende opp i retten. Norsk havneforening, som organiserer de fleste av de berørte hurtigrutehavnene, har nå engasjert advokater for å få debatten inn på riktig spor.
Denne saken er aktualisert etter at Stranda havnevesen på Sunnmøre i fjor stevnet hurtigruten.
Denne diskusjonen viser på mange måter problemet. Men her diskuterer man om småpenger i forhold til det som brukes totalt av penger i samferdsels-Norge. Det er på høy tid at det investeres i havner og skipstrafikk. Tenk nytt. Tenk innovativt er vårt råd.
Målet må være å få fraktet mest mulig gods på den beste, billigste og mest miljømessige måten. Da må vi bruke den våte riksveien langs kysten i langt større grad.