Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom og Rune Bjerke i DNB er enig om at det ikke er noen boligboble.

- Det er ingen boligboble

- Vi har ingen boligboble i Norge. Dette forsøker vi å forklare alle hvor vi enn er. Vi var nylig i London i forbindelse med en presentasjon av banken, og da måtte vi nok en gang forklare hvordan de grunnleggende forholdene er her i landet, sa konsernsjef Rune Bjerke i DNB da han torsdag innledet på Citykonferansen på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo.

- Det er ingen boligkrise slik noen synsere sier at det er. Dette er opplysninger som er basert på følelser og ikke på fakta. Selvsagt er det alvorlig når internasjonale økonomiske guruer gjentar dette. Det kan gjøre investorer redde for å gå inn i landet. Men det er ingen grunnlag for en slik redsel, sa Bjerke som fremholdt at få andre land har en så god økonomi som vi har. Dette gjenspeiler seg også i befolkningen.

Bedre tider ute

- Det som betyr aller mest for norsk økonomi er at tidene er i bedring ute i den store verden. USA er definert på vei tilbake. I Europa har det også snudd, og i Kina går det langt bedre enn mange fryktet. Alt dette er positivt for Norge som en av verdens store råvareleverandører, sa Bjerke.

- I Norge har vi ikke den veksten vi har hatt, og vi må forvente at bidragene fra olje og gass blir mindre til norsk økonomi. Vi merker også at det er en nedgang i boligbyggingen som påvirker tallene, men nedgangen er ikke faretruende. Boligprisene har steget 10 prosent i året siden 2000. Det at de nå flater ut er en nødvendig korreksjon. Men det å hevde at det er en boligboble som er i ferd med å sprekke, er galt. Her slår følelsene og ikke de faktiske forholdene inn.

Enorm vekst i Oslo

- Ingen andre vestlige byer har en slik befolkningsutvikling i et hovedstadsområde som Oslo. Ser man på befolkningsveksten i aldersgruppen 20 – 39 år har den økt med 76 000 personer siden 1986. Dette er en aldersgruppe som etterspør mye. Om noen år er det en million flere mennesker i dette området enn i dag. Det gir utfordringer.

Produktiviteten må opp

Lønner og andre utgifter har eksplodert i Norge i forhold til alle andre land. Til tross for det har vi maktet å hevde oss i konkurransen takket være de store inntektene fra olje og gass og det at vi har hatt en sterk krone. Denne drahjelpen kan bli mindre de neste årene. Og da er det viktig at vi bedrer produktiviteten. Og det skal ufattelig lite til. Makter vi å øke produktiviteten med 0,2 % frem til 2060 betyr dette mer enn oljefondet! Og 0,2 % er jo ikke noe ambisiøst mål. Jeg er glad for at dette med produktivitet er kommet opp på den politiske dagsorden. Vi trenger et løft i privat sektor så vel som i offentlig sektor, fremholdt Bjerke.

De gamle er eldst

- Ellers er det et tankekors, sa Bjerke, at av de 20 største selskapene på Oslo Børs så er 8 av disse selskapene mer enn 150 år gamle. Det er kun ett selskap som er etablert de siste 20 årene som er på listen. Det samme ser vi i Europa. Av de 500 største selskapene er det kun en eneste ny aktør som er kommet inn siden 1976 – og det er en spansk kleskjede (Zara). I USA derimot er situasjonen en helt annen. Av de 500 største selskapene er det bare i California 27 nye selskap med på listen. Dette viser hvilken drive amerikanerne har. De hjelper frem sine nye selskaper.

Mange nyskapende bedrifter også i Norge

- Men også i Norge har vi mange bedrifter som er nyskapende og som kan få en meget sterk vekst. Nylig besøkte jeg Tor Øveraasen som utvikler snøryddingsutstyr som i dag brukes på flyplasser verden over. Takket være deres maskiner kan en rullebane ryddes i løpet av minutter der andre må bruke timer. Nå skal Øveraasen også utvikle nye maskiner til bruk på vei. Det kan bli en kjempesuksess. Og se på Jotun som lager malinger og bunnstoff som er avgjørende for lønnsomheten i rederier verden over.

Store endringer i bank

- Vi må ta inn over oss at det skjer store endringer i bankdrift og i handel. I løpet av et par år har vi lagt ned 40 bankfilialer – fra 180 til 140. Men det stopper ikke der. Den videre utviklingen er det kundene som bestemmer. På mange måter har vi sovet i timen når det gjelder netthandel. Her må både vi og andre som driver forretning våkne før det er for sent, sa Bjerke.

Ekstremt heldige

- I Norge har vi vært ekstremt heldig som har hatt store naturressurser i f eks olje og gass og som er et omdannet til penger og finansiell formue. Mange mennesker er blitt rike i Norge – og flere vil bli det. Vi har nå 116 000 dollarmillionærer i Norge. Det vil si folk som har verdier for over 1 million dollar i tillegg til sin bolig. Snart regner vi med å ha 230 000 dollarmillionærer. Selvsagt gjør dette noe med samfunnet.

Nye finansieringsformer

I USA finansierer bankene kun 30 prosent av de store selskapene. Resten blir hentet på obligasjonsmarkedet. I Norge har vi mange små og mellomstore bedrifter – og for disse bedriftene vil bankene fortsatt være viktigst. For vår del skal vi vokse. I DNB regner vi med å øke våre utlån med 3 – 4 prosent fremover. Selvsagt må vi forholde oss til de rammebetingelsene myndighetene gir oss. Men vi er optimistisk med hensyn til fremtiden. Det bør alle i Norge være. Men alle må følge med – produktiviteten må økes og man må hele tiden tilpasse seg en ny verden, sa Bjerke.