Situasjonen for feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg er ikke avklart.
Statoils konseptvalg for første utbyggingsfase av Johan Sverdrup-feltet ble klart torsdag morgen. Selskapet og partnerne går inn for at de fire installasjonene på feltet – prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform – forsynes med kraft fra land. En omformer på Kårstø skal levere likestrøm til omformer på stigerørsplattformen og sikre rundt 80 MW. Ifølge Statoil vil den valgte løsningen med kraft fra land kun for Johan Sverdrup i første fase redusere de totale CO2-utslippene fra Utsirahøyden med 60-70 prosent.
– Dette er et fantastisk oljefelt som vil generere store verdier for bransjen og skape ringvirkninger i samfunnet i flere tiår fremover, sier Øivind Reinertsen, direktør for Johan Sverdrup-feltet, til NTB.
Avventer
Det var knyttet stor spenning til Statoils valg, særlig om de ville gå for en løsning som kunne forsyne alle de fire oljefeltene på Utsirahøyden med kraft fra en egen distribusjonsplattform med kapasitet på mellom 250 og 300 MW.
Ifølge Statoil vil alternative kraftløsninger for fremtidige faser beskrives i Plan for utbygging og drift (PUD) som skal leveres i begynnelsen av 2015. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyden, som inkluderer Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen.
– Velges dette alternativet vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på mer enn 90 prosent fra hele området, sier Reinertsen.
Bellona vil ha Stortinget på banen for at full elektrifisering av feltene skal komme på plass:
– Denne beslutningen må ikke utsettes. Oljeselskapene har fått starte opp uten at utslippskravene har vært avklart. Nå må Stortinget vise hvem som bestemmer, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Kostnadsreduksjon
Diskusjonen rundt konseptvalg har handlet mye om hvor mye en elektrifisering vil koste. Dette er ikke nevnt spesifikt i Statoils melding om konseptvalg, men selskapet anslår at de totale investeringene i den første fasen vil bli mellom 100 og 120 milliarder kroner. Det inkluderer kraftforsyning, feltsenter, brønner og eksportløsninger for olje og gass. Partnerne jobber kontinuerlig for å få ned investeringskostnadene i den første fasen.
Johan Sverdrup-feltet har en forventet levetid på 50 år og vil på maksimal produksjon stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel. Gigantfeltet forventes å starte produksjonen sent i 2019.