Les Byggeindustrien digitalt
Nå kan visjonen bli virkelighet. Drøye sju år etter kjøpet ser Tschudi at beslutninger tas som kan gi store ringvirkninger i Øst-Finnmark. For sammen med Kolahalvøya utgjør Øst-Finnmark en isfri kile inn i Arktis som kan brukes som plattform til å betjene kommende aktiviteter i nærområdet Barentshavet Sørøst, men også andre steder i russiske Arktis.
Banebrytende LNG
Den viktigste enkeltbeslutningen som nå gir grunn til optimisme, er ikke en russisk-norsk-fransk utbygging av Stockman-feltet 55 kilometer til havs, slik mange spådde. Det er et russisk-fransk-kinesisk gigantprosjekt lenger øst på land i Jamal der en LNG-terminal nå skal bygges med tre ganger så stor kapasitet som Statoils Melkøyaterminal i Hammerfest.
– Dette er et utrolig banebrytende prosjekt som viser at noen tør å satse i så stor skala. Da snakker vi ikke om hvem som helst, men russiske Novatek sammen med franske Total og kinesiske CNPC. For meg er dette er sterkt signal om at den utviklingen vi har snakket om i arktiske deler av nordområdene er både teknisk mulig og kan forsvares økonomisk, sier Felix Tschudi til NTB.
Mer aktivitet
Bare dette prosjektet alene er så omfattende og innebærer så store transportbehov at havna i Kirkenes og næringsområdene rundt kan bli gull verdt. Jamal-utbyggingen innebærer at millioner av tonn med utstyr skal inn til Sabetta på østsiden av den sibirske halvøya. Mye av dette vil passere Kirkenes, og kanskje vil noen stoppe på veien.
LNG-terminalen på Jamal er bare ett prosjekt. Felix Tschudi tror på mye mer aktivitet i russiske nordområder og på norsk og russisk side i Barentshavet. I tillegg kommer den strategiske posisjonen som inngangsport til den nordlige sjøruten som neppe blir det nye Suez, men der trenden er at trafikken øker.
– Når først beslutningen blir tatt for å utvikle et olje- eller gassfelt eller en gruve, begynner med en gang de som skal åpne disse feltene å se seg om etter løsninger for transport. Det er transport og logistikk som gjør det mulig at ting kan skje. Da ser de etter hva som finnes av tilbud i området. Da må havna være på plass eller klar om kort tid, ikke bare planer om å bygge om noen få år, sier Tschudi til NTB.
Gradvis
Gjennom datterselskapet KILA- Kirkenes Industrial Logistics Area har Tschudi Kirkenes planer om å bygge ut omtrent én million kvadratmeter med kai, vei og infrastruktur rett ved Kirkenes sentrum.
Utbyggingen skal skje gradvis. I første trinn er det snakk om å utvikle om lag 300 mål med kaiområde.
– Vi må ta det litt stein for stein. Men det er utrolig viktig å få den første steinen på plass. Den første kaia kan være på plass i løpet av 2015 dersom behovet oppstår. Området er ferdig regulert og vi kan få en midlertidig privat veiløsning på plass i løpet av sommeren og en permanent offentlig vei innen 2018, sier Tschudi.