Les Byggeindustrien digitalt
Totalt skal åtte milliarder kroner brukes de neste årene for få kontroll på tunnelforfallet i det norske veinettet.
- Arbeidene som venter innen tunnelrehabilitering er svært omfattende og det er spesialisert arbeid som venter. Nettopp derfor er vi opptatt av at våre rådgiver- og entreprenørmiljøer ser på hvordan de kan posisjonere seg for å bygge nødvendig kompetanse og hevde seg best mulig i konkurransene som kommer, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen til Byggeindustrien under fredagens bransje- og leverandørmøte i regi av Statens vegvesen, Jernbaneverket og fylkeskommunene.
200 tunneler
Alle tunneler som er over 500 meter på riksveinettet reguleres av EUs tunnelsikkerhetsforskrift fra 2006.
I Norge finnes det i dag 255 slike tunneler. Så mange som 200 av disse - halvparten av dem på Vestlandet - oppfyller ikke forskriften, og innen 2019 må Statens vegvesen være i mål med rehabiliteringsarbeidene.
Men selv om tiden er knapp, arbeidene krevende og kapasiteten skviset, er Gustavsen overbevist om at de vil komme i mål innenfor fristen i 2019.
- Akkurat nå er trolig ikke den nødvendige kapasiteten der for å håndtere dette optimalt, men jeg kjenner den norske entreprenør- og rådgiverbransjen som svært omstillingsdyktig og samarbeidsvillig. Jeg er trygg på at vi sammen med næringen skal klare å bygge opp nødvendig kompetanse for å lande dette i tide, sier Gustavsen.
Terje Moe Gustavsen og Lars Erik Hauer i Statens vegvesen ønsker at entreprenører og konsulenter posisjonerer seg for omfattende tunnelrehabilitering.
Men til tross for at Statens vegvesen håper entreprenørene og rådgiverne vil mobilisere for et felles tunnelløft, har veimyndighetene foreløpig ikke en konkret handlingsplan for tunnelarbeidene på plass.
- Vi har opprettet et nasjonalt forum som skal koordinere innsatsen for 2014, 2015 og videre frem mot 2019. Men en konkret handlingsplan er foreløpig ikke klar, svarte direktør for veg og transportavdeling Lars Erik Hauer i Statens vegvesen da bransjen etterlyste en slik plan.
Men bransjen fikk likevel et innblikk i hvilke oppgaver som må løses.
Ifølge Hauer er de typiske sikkerhetstiltakene som kreves i eksisterende tunneler belysning, ventilasjon, nødstrømsanlegg, ledelys, nødstasjoner, ulike typer skilting, slokkevann, rødt stoppsignal og bommer for stenging av tunnel, kjørefeltsignaler, videoovervåking, kommunikasjon (nødnett, innsnakk på radio med mer) og oppkopling til vegtrafikksentralene.
Trinnvis rehabilitering
Hauer la også til at Vegvesenet legger opp til en trinnvis gjennomføring av tunnelrehabiliteringen.
I flere av tunnelene som skal oppgraderes, vil man frem mot 2019 kun gjennomføre de tiltakene som er påkrevd i tunnelforskriften.
Det betyr at det resterende forfallet må tas etter 2019. Men noen unntak finnes det.
- I høytrafikkerte tunneler vil vi gjøre alle tiltak i ett byggetrinn. Også i lange tunneler over fem kilometer, særlig de undersjøiske, skal prioriteres høyt utover minimumskravene i forskriften. Dette er viktig av hensyn til sikkerheten, men også viktig for å redusere ulempene disse abreidene fører til for trafikantene, sier Hauer.
Trafikale utfordringer
For det er liten tvil om at trafikantene vil merke at over 200 tunneler på riksveinettet skal sikkerhetsoppgraderes de kommende fem årene.
- Så omfattende tunnelrehabliteringsoppgaver vil gi trafikale konsekvenser. Koordineringsjobben er stor, det er nettopp derfor vi har etablert et nasjonalt forum som skal samordne rehabiliteringsoppgavene. Men vi tar gjerne imot gode ideer fra bransjen som kan bidra til å løse de trafikale utfordringene, sier Hauer.
Byggeindustrien kommer tilbake med mer stoff fra bransje- og leverandørdagen til vei- og jernbanemyndighetene både på bygg.no og i utgave nummer tre av bladet.